I'm terrible with money

Posted 31.03.2017 @ 16:30 2

As a Norwegian, I'm very privileged. The fact that I get to be a student abroad, without any economical challenges*, only proves this further. In Norway, we don't pay to go to college. It's state funded. "College savings"... like, what's that? It's not a thing. But sadly, in the rest of the world, education is crazy expensive. So when a Norwegian wants to go abroad to do their entire degree, you'd think it'd be probl?matic. Well, we have this great state funded thing called Lånekassen which roughly translates to The Loan Box. The Loan Box hands out loans and grants twice a year to Norwegians who'd like to study abroad so that we can continue on living the same comfortable Norwegian lifestyle anywhere in the world. 

*It's still a challenge to me.

It's challenging because I live up to the stereotype as a spoiled Norwegian brat and have no experience in budgeting. Yeah, I said it. The B-word. For the first time in my life, I've become aware of the fact that sadly, money does actually not grow on trees... but don't get me wrong. I've been working and earning in my own dough since I was fifteen. Thanks to the amazing Norwegian hourly wages though, I never really had to struggle very long with saving up for the things I wanted. And worrying about money? Not in my DNA. As such, with some help from The Loan Box, I lived as a queen during my first couple of months in Amsterdam. One bottle of Patron here, a hundred euros worth of clothing there... Surprisingly, it adds up! Who would've thought? 

So, as of today, because I've spent all my money on liquor and lingerie, I'm on a  p-r-e-t-t-y  tight budget. So tight, in fact, that I realized I actually have to plan my meals ahead, instead of making use of foodora on a weekly basis. Crazy, right?! Serendipitously, this lead me to creating the tastiest homemade veggie burgers I've ever had. All of the ingredients I used is stuff that's either been in my pantry forever, or are basic staple items I always get at the supermarket anyway, because it had to be CHEAP. I posted a pic of the whole burger-making process on snapchat and I swear to God, I don't think I've ever gotten such a huge amount of responses on my snap story before. Obviously, this awesome recipe has to be shared with the public. Keeping it a secret would be treachery. So, without further ado... 

Epic Budget Bean Burger (makes about 7 pattys)
1 can of beans (I used kidney beans)
1 serving "No-egg" natural egg replacer / Chia/flaxseed method (A regular egg could work too, but you know... the environment and stuff)
1 cup flour 
5 tbsp soy sauce
2 tbsp Sriracha
Chili, cumin and garlic powder (Taste as you go when it comes to the spices. Some like it hot ;) some do not) 
Walnut crumbles 
2 ts liquid smoke (A necessity in my kitchen, adds that smokey flavor vegan 'meats' tend to lack)
2 tbsp nutritional yeast (Yeah, it sounds gross, but it's basically just vitamin B12 and adds an umami flavor)

1. Mash the beans into an even texture / put it in a blender or food processor if you're that fancy 
2. Add everything else
3. Cover your skillet in oil, heat it up
4. Dance sensually to the Narcos theme song
5. Fry the burger pattys on medium heat until they're crispy on the outside, then lower the heat and let the pattys cook all the way through as you...
6. ...prepare the non-burger burger stuff! Toast some whole-wheat bread, spread on dijon mustard, add burger patties, onions, pickles, tomatoes, spinach and curry ketchup. Whatever you like. Yum.

And there you have it! To up the fancyness and make it look prettier, you could use actual burger buns. As soon as I get out of this disgusting cave they call student housing and move into a place with an actual oven, I'll attempt to make some buns from scratch. Until then, regular bread will have to do. Delicious, nonetheless.

I'm struggling because I'd really like to get a proper camera, but they're expensive, and as I mentioned earlier, I'm terrible with money.bye:)

I hate my study program

Posted 24.03.2017 @ 20:08

So... it has come to my attention that my blog went on a two-year long hiatus. My last, very philosophical and reflective post gained quite a lot of attention in the local media, which was fun. It's especially fun to look back at what I wrote just 'cause the immaturity and naïveté of a younger me shines through, like my friend's bald head shines in the sun... (Sorry for the weak analogy. I haven't written in a while. Working on it). I still agree with myself on a few points, though. Since my last post, I've graduated high school in Norway, lived for another six months in Brazil, visited my parents in Los Angeles, worked full-time at the Oslo airport, dyed my hair blue and moved to Amsterdam. Yeah.

Around this time last year, I found out about a seemingly interesting bachelor's program at the University of Amsterdam. Consisting of four different majors, it seemed to fit with all my interests. After having been enrolled for about seven months, I've realized that it was a match made in hell. The program I'm in is an intensive one, costing twice as much as the regular programs at my uni, and is meant for some of the world's most dedicated students. Well... I'm a lousy student with terrible priorities and non-existent time management skills. I don't think I have actually studied for something since 2012. In my last post I wrote something along the lines of how I wanted to live independent of any system telling me what to do. I'm obviously living out my dream now; enrolled in this very elitist bachelor's program spending my time perfecting my downward facing dog pose/watching Narcos, instead of trying to fathom Descartes' mode of reasoning. My next exam is on Tuesday. I'm blank. But hey − at least I'm not letting anyone tell me what to do!

But fear not, my dear reader. Although this semester may be a disaster, I think I've found my purpose. Aside from doing heaps of hot yoga and watching nearly everything there is to watch on Netflix, I've come to discover that my forte is in the humanities. I'm not sure how many of you have followed me since the beginning of my blog journey, when I moved to the U.S. in 2011, but my one interest with academic potential that has recurred in everything I've done since then, is the one involving languages and culture. It is the one area of interest that I will study voluntarily, for hours on end, without even having any work on it assigned. If I ever want to get a degree at all, it seems like chasing my true passions is my only hope. And that's what I'll do.

Consider this a sort of foreshadowing, blog-wise. I may or may not return to write about... whatever. 



Kall meg gjerne virkelighetsfjern

Posted 22.05.2015 @ 18:01 1

Er du ikke trist? Er du ikke fullstendig knust over hva virkeligheten vår har blitt til? Vi har rotet oss helt bort og er på komplett feilspor. Livet skal ikke være sånn. Det er ikke regninger, vesker og lavkarbo vi skal bruke energien vår på. Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Jeg har bestemt meg for å "flytte" til Brasil etter sommeren. Siden sist jeg skrev her, har jeg vært to uker i Brasil, og Julio har vært over en måned i Norge. Han dro i slutten av februar, og det har vært hardt. Å være tilbake i Brasil i fjor høst var både surrealistisk og fantastisk. To uker har aldri gått så fort. Til tross for alle problemer Brasil har, er det der jeg føler meg lykkeligst akkurat nå, og jeg vil derfor tilbake for å kjenne mer på denne følelsen. Reflektere litt, kanskje ? hvorfor er jeg lykkeligst der, og ikke her? 

Jeg føler ikke at jeg lever dypt nok her i Norge. Det er en litt sånn skole-jobb-sove-greie. Hvem eller hva som avgjør om jeg har det slik eller ikke, er vel bare meg selv, men som den dramatikeren jeg er, blir jeg så ufattelig påvirket av miljøet rundt meg. Miljøet vi har i Norge er for det meste trygt og godt, men jeg trenger nye impulser. Alt her står stille og alle har sin plass; jeg har vansker for å finne min plass her... I Norge er dagen over så snart man er hjemme fra jobb eller skole klokken 4 på ettermiddagen. Etter lang dag er man så utslitt at man ikke orker å bruke energien på annet enn å se på tv eller bli underholdt av annen fordummende underholdning. Jeg bare spør, hvordan kan dét lede til et lykkelig liv? Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er 100% lykkelig med en sånn livsstil.

Jeg har et knippe fine sjeler rundt meg, men de fleste av mine venner har en spennende tid foran seg. Nå gjelder det å tenke først og fremst på sin egen fremtid. Tiden er inne for å forberede seg til videre utdanning, men det er ikke lett å søke seg inn når man har interesser i så mange varierende felt. Dog, viktigst av alt: jeg ønsker ikke å ta en utdannelse kun for å komme meg inn i en trygg jobb og bli et ferdig produkt av og for samfunnet. Jeg vil leve for MEG, på den måten JEG synes virker best - hva nå enn det er. Til norsktentamen til i fjor skrev jeg om nettopp dette; mennesker som jobber seg i hjel for toppkarakterer, eliteutdannelse og en høyt betalt jobb. Dette bare for å få råd til et luksuriøst hus som kan romme vakre, flinke barn og etterhvert et liv fokusert på konsum og materialisme, en livsstil preget av penger og lån, som man igjen jobber hardt for å ha råd til å betale ned på. Huset man aldri er i og barna man aldri ser - de er jo i barnehagen og blir tatt vare på av noen andre, men du jobber for å holde rotteracet i gang... Det må da finnes en dypere mening med livet enn som så? Det siste jeg vil er å ende opp som en slik flittig arbeidsmaur ribbet for tid til refleksjon. 

Tenk å være i en situasjon der en ikke er avhengig av noe system! Der du og din familie lever "off-the-grid", selvstendig og fritenkende, fritt for reklamepropaganda og annet kapitalistdritt. Jeg er så lei av at folk ikke kan tenke utenfor boksen ? ikke at jeg er noen ekspert selv, men jeg starter med selvrefleksjon og tar det derfra. Det er noe jeg ønsker å videreutvikle. For bare noen hundre år siden ble folk med 'åpenbaringer' hyllet, og idéene deres ble sett nærmere på. Får noen en åpenbaring i dag blir en latterliggjort eller fremstilt i media som konspirasjonsteoretiker eller helt virkelighetsfjern. Det ligger enn slags "vi vet allerede alt vi trenger å vite"-innstilling over det hele.

Vi må tørre å være annerledes, sier jeg.

Tô de volta

Posted 09.09.2014 @ 19:02 3

Så, ja... jeg sluttet nesten å blogge mot slutten av utvekslingsåret, men sånn går det vel, når man har mye å gjøre på kort tid. En av de siste dagene hadde Julio fikset surprisemiddag for meg med hele svigerfamilien, de er så søte alle sammen. Å dra hjem var vanskelig. Det var rart å være på flyplassen i London med norskegjengen, et siste stopp før Norge. Det var kjipt å vente på bagasjen på Gardermoen og høre alle rundt meg snakke norsk igjen. Men det var selvfølgelig utrolig koselig å se igjen venner og familie ♥ Utover kvelden satt jeg og familien med en god middag, før jeg måtte pakke, igjen. Morgenen etter var det nemlig tid for meg å dra til Wisconsin, av alle steder! Da jeg ankom Chicago O′Hare var det veldig rart og deilig på samme tid å høre amerikanere rundt meg! Jeg føler meg jo litt hjemme med amerikanerne også, etter å ha bodd i USA ett år. Pappa kom og hentet meg i sin svære pickup-truck og hele greia var så sinnsykt amerikansk. Så stoppet vi og kjøpte Arizona Ice Tea (FOR et savn) og kjørte opp til noen venner av pappa for en pre-4th of July-middag med fyrverkeri og grillmat. På fire dager gikk jeg fra ris og bønner, til rundstykker med gulost, til maiskolber og smores. Kulturkrasj deluxe.

I Wisconsin fikk jeg min egen scooter som jeg fartet rundt i byen med, trente en del, og gjorde litt småarbeid på flyplassen med vasking av helikopter og salg av helikopterturer. I tillegg fikk jeg et utrolig koselig og noe spesielt vennskap med den gladkristne nabodamen på 62. Wisconsin er en veldig undervurdert stat med flott natur og nydelig vær! Vi dro også inn til Chicago i Illinois og tok inn på hotell så vi fikk se så mye av byen som mulig. Der fikk vi også lov til å dra helt opp til United Airlines Headquarters, hvor bokstavelig talt alt av Uniteds trafikk blir styrt, noe som er ganske stort. Jeg ble helt forelsket i Chicago, men det blir jeg ærlig talt i alle byer og steder jeg besøker, hehe. Chicago er hvertfall en by å anbefale!

Etter en måned var jeg tilbake i Norge igjen - en uke før skolestart. For å være ærlig, så husker jeg lite fra den uken. Den ble nok mest brukt på å hvile ut og lade opp. Men mamma hadde fikset surprisemiddag i anledning bursdagen min, noe som var veldig veldig koselig! Jeg trodde det bare skulle bli oss i husstanden jeg, hehe. Ble litt forvirret da jeg så det satt masse kjentfolk ved et langbord. Også hadde jeg besøk av Julie som jeg ble kjent med i Brasil, noe som også var veldig fint. Også var det litt rart, å se hverandre igjen i en helt ny setting, hjemme hos meg i Norge.

Jeg var fryktelig nervøs for om utvekslingsåret mitt skulle bli godkjent som VG2, men etter mye mailing frem og tilbake, fikk jeg lov til å starte rett på VG3. Skolen i seg selv har vært grei, men det er vanskelig å komme hjem etter et år og å måtte "finne sin plass" på nytt. Jeg skal være ærlig og si at jeg føler meg veldig forandret selv om det kanskje ikke er så tydelig for andre. Dette gjør det kanskje litt ekstra vanskelig å skulle starte 'på nytt' med de samme menneskene du har kjent siden barneskolen, men det kommer seg og folk har vært veldig inkluderende. Håper det fortsetter sånn og utvikler seg videre!

Å skulle jobbe med skolearbeid har for meg blitt utrolig vanskelig etter Brasil. Jeg var nok den som så mest fram til Å LÆRE på skolen igjen, å komme seg videre faglig, men sånn har det ikke blitt. Jeg er skuffet over hvordan skolen i Norge er nokså ensformig den og; læreren står og prater og elevene tar kanskje frem PCen og skriver av. Jeg lærer ikke sånn. Jeg har ikke lært noe siden jeg startet på skolen, og føler jeg kunne brukt de 8 skoletimene hver dag på å jobbe hjemme istedet. Jeg satser på at det kanskje blir bedre med tiden, når vi kanskje kommer ennå mer i gang, så det gjelder å bare holde ut. Jeg slipper tross alt å gå VG2 om igjen, og det er min største motivasjonsfaktor dette året. At jeg kun trenger å pine meg gjennom dette utdanningssystemet litt til, før jeg er fri til å gjøre absolutt som jeg vil!

En annen liten gulrot som hjelper meg gjennom året, er at jeg i høstferien skal tilbake til Brasil! Tô de volta, gente! Da skal jeg bo hos Julio og familien hans, og jeg gleder meg så utrolig mye. Avstandsforhold er ikke bare-bare, og vi har vært fire måneder borte fra hverandre når vi ser hverandre igjen. Blir litt oppgitt når jeg hører om par som savner hverandre etter noen uker uten hverandre. Men gleden stopper ikke der dere, for Julio kommer til Norge rett før jul, og da blir han helt til februar! Gøy!


Posted 02.06.2014 @ 19:10 3

Nå har vi offisielt gått inn i Juni måned, noe som betyr at jeg og alle de andre utvekslingsstudentene har én måned (eller mindre) igjen her i fine, dumme, herlige, stygge, vakre, kjedelige og spennende Sao Luis. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke minst mulig på tiden jeg har igjen og heller bare nyte det så hardt jeg kan, men jeg er desverre en sånn person som er flink til å ta sorgen på forskudd og har derfor hatt et par virkelig vanskelige dager. Heldigvis føles det som om jeg for tiden har blitt litt flinkere til å takle fakta, spesielt nå ettersom det ble bestemt at jeg reiser til USA rett etter Brasil. Der tror jeg det først og fremst det blir lettere for meg å bli vant til en hverdag uten kjæresten, i tillegg til at det blir sååå mye nytt å se som gjør at jeg kan distansere meg litt fra savnet etter Brasil. I Chicago skal jeg møte min kjære pappa på flyplassen, også blir vi der oppe i ca. en måned sammen! Som noen av dere vet så ble jo pappa pilot da vi bodde i Florida i 2011/12 og nå jobber han i Wisconsin, hvor han skal bli helt til oktober. Å dra rett opp dit istedet for til Norge, så kultursmellet og forandringene ikke blir så store helt i starten, tror jeg er en veldig god idé. Vi er midt i styret med å rebooke og forandre flybilletter og forhåpentligvis fikser alt seg. A gente da um jeito, som vi sier her i Brasil!

Ellers så har jeg så godt som sommerferie, nå som Sao Luis står helt uten noen form for kollektivtransport. Umulig å komme seg til og fra skolen. Slik har det vært siden forrige uke og man skulle jo tro at det ville være digg med ferie, men når man bor så usentralt som meg så er det ikke veldig gøy å bo i en by uten buss, altså. Dagene går derfor for tiden til å sove til 11, kanskje bli hentet av Julio og være med han resten av dagen eller bare slappe av hjemme. Så ja, dagene Julio har forelesninger eller prøver blir jeg mildt sagt ganske brakkesyk. Det er i tider som dette jeg virkelig misunner vennene mine som bor såpass sentralt. En 40-kroners tur med taxi får dem til stranda mens jeg sikkert måtte ha betalt et par hundringser. Men jeg klager ikke, jeg er i det minste fortsatt i herlige Brasil og det er varmt ute og det er alltid acai i kjøleskapet og jeg våkner opp til reggae eller sambamusikk fra naboen hver dag. Dette landet er virkelig fantastisk altså, jeg har forelsket meg. Det eneste jeg sitter igjen med som jeg skulle ønske var annerledes med året mitt, er at jeg hadde sett mer av det. Jeg vil ned i sør, til Curitiba og Florianópolis, jeg vil til øst for å besøke Salvador og jeg vil utforske Amazonasjungelen. Ikke minst vil jeg til Rio igjen, UTEN turistguider og viamundostaff denne gangen, hehe. Anyway, generelt sett føler jeg meg glad og fin og det er jo først nå jeg begynner å komme meg til ro her, så det blir fryktelig rart å skulle bare dra fra alt. Så godt som hver søndag drar jeg og Julio ut og spiser for så å dra på kino, på lørdager er det alltid pizza med familien hans og jeg og venner har dager på stranda hvor vi gjør absolutt ingeting annet enn å slappe av. Jeg føler virkelig at denne byen er hjemme nå, jeg vet hvor absolutt alt er, jeg vet hvor man ikke bør befinne seg etter det er mørkt og jeg vet hvor de forskjellige typer folk henger. Jeg kan mye om denne byen nå. Da føles det feil å dra. Men jeg planlegger faktisk å komme tilbake allerede i oktober - fingers crossed.

Dette landet har et mangfold jeg aldri har sett maken til, og om du er en utenforstående turist vil du helt sikkert kalle dette landet perfekt. Det er bare det at jeg er ikke lenger en uteforstående turist. Jeg husker da jeg nettopp kom hit og jeg diskuterte dette med Julio. "Ja, veiene her er dårlige, men de er SKIKKELIG dårlige i Norge, altså". "Dere betaler kanskje mye skatt her i Brasil, men det er i Norge vi betaler altfor mye". Men herregud så feil jeg tar! Det er jeg ser de virkelige problemene med landet. Men det er ikke selve landets feil, det er regjeringen. For landet Brasil er faktisk helt fantastisk vidunderlig, det er den korrupte regjeringen som ødelegger alt. Dessverre. 

Påske og sånn

Posted 24.04.2014 @ 03:28

(Skrevet mandag den 21.)

Heeei dere som fortsatt er inne og leser her!!

Nå har jeg drivd og prøvd å få satt inn bilder fra April måned inn på pcen fra mobilen en god stund, men jeg har en 5 år gammel MacBook med nesten ikke minne igjen, så har bare så vidt plass til flere bilder! Uansett, denne måneden har gått fooort, vi har jo fortsatt litt igjen men jeg føler bare tiden raser av gårde. I dag er siste dag av den lille "ferien" vi har hatt i Brasil, den startet bare på torsdag også er det tilbake på skolebenken imorgen. Jeg kjenner jeg er ordentlig lei av å forlate huset før klokken slår 7(ja, du leste riktig) hver morgen for å dra på skolen, jeg føler ikke jeg får like mye ut av skolen her som i Norge. Jeg savner å lære på ordentlig, liksom. Men litt ferie er vel bedre enn ingenting! Også er det jo helg snart uansett, så jeg skal nok klare å overleve hehe.

Jeg har egentlig ikke gjort stort i ferien, vennegjengen hadde planer om å dra til Barreirinhas (en by med sanddyner og laguner som ligger litt lenger unna byen), men det skar seg. Er mye tiltak å dra en gjeng til en annen by, man må fikse alt av hus, mat, transport osv. Så det ble ingen påsketur på oss denne gangen, men det går veldig greit. Hadde det supert her hjemme òg, og kjenner jeg er OVERLYKKELIG over at jeg ikke ble med på Amazonas-turen til ViaMundo, det hadde jeg virkelig ikke hatt energi (eller råd) til. Så det ble en fin by-påske på meg og Julio, vi har vært sammen hver dag i påsken og vi har trivdes veldig med det, hehe.

Forrige helg var jeg på stranden med Julie, og herregud, jeg må bare fortelle noe morsomt. Hun hadde på seg noen gigantiske runde solbriller hele dagen og glemte å smøre seg med solkrem i ansitket, så da vi kom hjem igjen var hun kliss rød i hele trynet bortsett fra der hun hadde hatt solbrillene sine. Så da måtte hun gå rundt med et heftig solbrilleskille i ansiktet. Det passet jo utmerket da vi skulle på bursdagsrave senere på kvelden. I morgen (hvis jeg ikke finner noe annet å gjøre) starter jeg å trene, noe blir ganske skummelt fordi jeg har aldri trent på et brasiliansk treningsstudio før, og er litt redd for hvordan det er satt opp der. Det er veldig annerledes fra Norge. Får holde meg til mølla frem til jeg bygger opp motet til å utforske de andre delene av senteret. Målet er hvertfall å bli mer i form og se mer babe ut! hehe

Standard søndagschurrasco med svigerfam ♥

Gaten min! Det oransje huset til venstre er der jeg bor, et av de fineste husene her om jeg får si det selv. hehe

Her er klasserommet mitt, som dere ser så er det helt forferdelig. Resten av skolen er heldigvis kjempefin med masse lys og alt er veldig moderne

Her blir jeg tildelt en vakker romantisk serenade

Så skal det visst døpes og giftes, da

Posted 27.03.2014 @ 15:35

Hei alle sammen :)

Det går litt bedre med meg nå, prøver å ikke bekymre meg så altfor mye om ting jeg ikke får gjort noe med uansett. Alt ordner seg!

På mandag da jeg gikk tur med hunden min klarte jeg å forstue stortåen min (ja, så klomsete kan man faktisk være - skylder på Brasils dårlige asfalt) så jeg har vært hjemme så og si hele uken. De første dagene hinket jeg rundt om i huset men det går i det minste mye bedre nå. Vertsforeldrene mine er ute og reiser men kommer hjem i morgen, da drar vi til legen for å se om det er noe de kan gjøre, samt å få legeattest for dagene jeg har vært borte fra skolen. Er nemlig fortsatt hoven og kan nesten ikke bøyes.

I går kveld var jeg med kjæresten, broren hans og kona, til kirken. Julio er nemlig gudfar for nevøen sin og han skal døpes om ikke så lenge, så dette var på en måte en "forberedelse" for det. Men istedet for å snakke om barn og døping og livet deres framover gikk de to timene kun til å høre på presten snakke om Julio og meg, forholdet vårt og at å være kjærester er en forberedelse til giftemål. Yikes. For et par som bare har vært sammen i 7 måneder ble dette litt vel tidlig å snakke om med en såpass seriøs tone, men det var likevel veldig interessant å høre på. Jeg er jo agnostiker - og heller ikke døpt, så presten fikk sjokk da han fikk høre det og "du må forte deg å bli døpt så dere kan gifte dere".

Det er mye jeg er enig med i kristendom men det er fryktelig mye jeg er uenig med også. For eksempel tror jeg ikke at det er noen "Gud" i det hele tatt - hvertfall ikke sånn det blir representert i visse religioner - men jeg tror det definitivt eksisterer en slags universiell kraft har styring på litt mer enn det vi forstår. Jeg er heller litt der, jeg, at jeg heller "tror på" universets krefter, energi og under istedet for å kun begrense det til "Gud" og "himmelen". Tror for eksempel bønn virker fordi man da har en innstilling til at man skal få hjelp fra et sted, i dette tilfellet fra Gud, men jeg tror det funker på en annen måte enn det Bibelen sier. Det jeg tror er nok mye av det samme, bare med forskjellige synspunkt.

Etter det lange giftemålsmøtet dro gjengen og spiste på et churrascaria ikke langt unna der jeg bor, jeg har sagt det før og sier det igjen, brasilianerne KAN å grille. Ris, farofa, grønnsaksblanding, bønner og ikke minst et digert kjøttstykke, alt til 50 KRONER. Det er så vakkert. Kan like gjerne bare droppe helt å spise kjøtt i Norge nå, for ingenting kan måle seg med kjøttet her. Blir liksom ikke vits lenger. Etter vi var gode og mette dro jeg og Julio videre for å plukke opp en venn også hang vi litt før jeg ble kjørt hjem. Hjemme drakk jeg en redbull også SOVNET jeg. Herregud.

I dag har jeg lyst til så mye, å dra på stranda og sole meg, for eksempel. Men etter forrige lørdags sole-fiasko (flasser nemlig tre steder i trynet og over hele brystet) tror jeg at det blir nødt til å tas en annen gang. Skulle også gjerne startet gymmedlemskapet mitt, men jeg tror ikke hardløping på mølla er det beste å gjøre akkurat nå. Apropos gym, har gått ned 5kg siden sist jeg veide meg og alle shorts/bukser er minst to størrelser for store, det er jeg veldig veldig fornøyd med. Men i går spurte kjæresten om jeg ikke kunne få litt større lår, herregud hahaha. STØRRE lår er ikke akkurat det jeg prøver å oppnå, men slankere og mer definerte kanskje. Men det er jo en brasiliansk greie, det her med store lår. Må jobbe med rumpa òg, jeg får så prestasjonsangst når jeg ser alle de fine rumpene her. 

Etterpå stikker jeg muligens til Julie og senere idag drar jeg kanskje til Julio igjen, det er den samme kirkegreia idag men vet ikke om jeg drar. Fikk liksom dosen min i går. Jeg må i det minste komme meg ut av huset for å ikke bli helt brakkesyk. Morsomt hvordan ting er annerledes, for akkurat et år siden var jeg fornøyd med å bare slappe av hjemme hele tiden. Nå klarer jeg ikke én dag uten minst en liten tur ut. Fint at man kan forandre seg, syns jeg 


Posted 10.03.2014 @ 17:50 4

Hei folkens, lenge siden!

Ná har nettopp karneval passert, jeg dro med kjaeresten og en gjeng med venner til en annen by i innlandet - det var helt sykt og jeg savner det altfor, altfor mye. Jeg ble hentet fredag morgen, den 28., av Julio, deretter plukket vi opp venninnen min Julie, sá ventet vi pá en taxi hjemme hos Julio som skulle ta oss videre til bussholdeplassen. Der motte vi flere av de andre vi delte hus med fór vi tok bussen videre til fergeplassen. Derfra tok vi en ferge over til innlandet, og karneval var offisielt i gang. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, dere - det má rett og slett bare oppleves. Dagen etter jeg kom hjem var jeg pá nippet til á ha et sammenbrudd i skikkelig pós-carnaval stil. Har liksom ikke sá mye á si om det, det var bare... helt fantastisk sinnsykt kult og veldig veldig goy. Her er en video fra der jeg var, det var en venn av meg som filmet dette for jeg lá selv og sov godt i senga mi, og det var vel kanskje til det beste nár jeg ser ná hvor mye det faktisk tok av utover natta, haha. 

(ja ser jo nå at videoen ble fjernet, om dere rakk å se den så skjønner dere kanskje hvorfor.. hahahhaa) EDIT fant den!


Dere husker kanskje at jeg byttet familie like for jul. Velvel, det har báde gátt opp og ned. Familien jeg bor hos ná er utrolig avslappet og lar meg egentlig gjore som jeg vil, pá báde godt og vondt. Om jeg forsover meg eller om jeg fár lyst til á vaere hjemme fra skolen en dag sier de ikke noe pá det. Pá en máte er det veldig deilig, men samtidig er det jo ogsá litt av omsorgsdelen foler jeg, á bli dratt opp av senga om morgenen eller á bli bedt om á rydde rommet for "ná skal vi ha gjester". Mesteparten av tiden min boende sammen med dem har jeg folt meg som en leieboer, som kommer og gár nár jeg vil og har "mitt eget liv". I starten, da det var ferie, var jo dette helt supert selvfolgelig, men ná begynner det á bli litt tomt for meg - livet handler jo ikke bare om á henge ute. Kan vel si jeg savner familielivet litt. I gár og i dag har vaert litt bedre, jeg jobber med saken for á fá en ordentlig familieconnection sá jeg kan fole meg som en av gjengen, men det er ufattelig utfordrende. Da hjelper det lite med en organisasjon her i Brasil som bare sier "prov hardere". For vet du hva? Det er rett og slett forferdelig vanskelig á prove á passe inn i en sápass travel familie. Det jeg kanskje er aller mest gretten for er at jeg kunne blitt plassert her tidligere, altsá allerede laert dem á kjenne og alt det der. For ná begynner tiden á renne ut...

Ellers har jeg byttet skole, en stor og fin skole men dessverre altfor langt unna alt... Jeg skulle egentlig offisielt begynne pá skolen i dag, fikse alt av boker og uniform og transport, men vertsforeldrene mine forsov seg og ná klikker ViaMundo pá meg for á ikke legge inn nok innsats. Jeg má vaere helt aerlig og si at forholdet mitt til organisasjonene har vaert like turbulent som selve oppholdet mitt her. Det var deilig á endelig fá hjelp av Explorius til á komme meg ut av min forste vertsfamilie da ViaMundo ikke gadd á gjore noe, men samtidig oppfatter jeg Explorius som en organisasjon som liker, og stoler pá deg i et oyeblikk, men som dommer deg og anklager deg som et problembarn i det neste. ViaMundo virker for meg ganske late. I stedet for á gá i dybden og se hva som virkelig er problemet, liker de á gi deg en advarsel og fortelle deg at du rett og slett má prove hardere. Det kan man fole seg ganske alene og hjelpeslos av. 

Jeg har det toft for tiden; alt jeg vil er hjem - men samtidig vil jeg aldri forlate Brasil.


Posted 05.01.2014 @ 01:23 2

Har vaert her i over 6 mnd naa og det gjor meg bare skikkelig trist - tiden gaar saa fort!

Feliz natal & ano novo, jeg har vaert i Rio og endelig faatt en fast familie aa bo i. Mye har skjedd med andre ord.

I det nye huset har jeg fryktelig daarlig internett, det funker kun med mobilen min av og til. Dermed blir det lite blogging. Men ta det som et godt tegn uansett - lite blogging betyr stort sett at jeg har det dritfett! Den nye familien bestaar av mamma, pappa, tre brodre, to hunder og en katt. Ene broren er i Tyskland, han er sammen med en tidligere utvekslingsstudent og de har et barn paa vei(!), de to andre bor hjemme, men jeg har ennaa ikke mott den ene broren. Mãe er journalist og pai er ingenior. Vi bor i et stort fint hus litt lenger unna der jeg bodde for og der jeg har alle vennene mine, men det gaar sikkert fint. Vi har alt i dette omraadet uansett. Kommer mest sannsynlig til aa bytte skole ogsaa, fordi det blir langt for meg aa reise med buss. 

Julaften og nyttaarsaften var noe helt annerledes! Jeg byttet familie lille julaften, saa var litt rart aa feire jul med en familie jeg nettopp har mott (ekstremt daarlig planlegging av ViaMundo), men det gikk veldig fint. Vi dro for aa spise middag hos bestemor kl 22, ble der til midnatt; deretter ble jeg hentet av kjaeresten ogsaa dro vi videre paa fest. Her er det visst helt normalt for ungdommen å feste på julaften. Dagen etter var jeg bare med Julio og familien hans, spiste og aapnet gaver, noe som var utrolig koselig! Nyttaarsaften ble igjen tilbrakt hjemme hos han med familien hans, etter midnatt dro vi til en fest, for da hadde nemlig noen venner leid hus og arrangert fest. Saa det ble bra det ogsaa. Ellers er det siste tiden med ferie før bl.a. karneval, blir spennende aa se hva som skjer og om jeg begynner paa ny skole. Har jo hatt ferie helt siden slutten av november, saa blir rart aa ta i en penn igjen. Det er jo dette semesteret som "teller" for oss u.studenter, naa har vi faktisk karakterkrav og hele pakka. 

I nuet sitter jeg paa rommet med kjaeresten, han spiller skytespill og jeg benytter muligheten til aa bruke det fantastiske internettet her, hehe. Han klager over at jeg er paa pcen saa jeg skal gi meg naa, men da fikk jeg hvertfall lagt inn en liten update. Folg meg paa f. eks. instagram @kesis_ for aa faa flere updates, for her blir det nok lite fremover!


Situasjonen blir ALLTID bedre

Posted 26.11.2013 @ 19:50 2

Jeg trodde jeg hadde det greit her, men så ble ting ille, og etter hvert ble det som var "ille" videreutviklet til et helvete. Jeg var faktisk HELT på bånn, klarte ikke ha det gøy med venner, selv med kjæresten var jeg ikke 100%. Jeg hadde til og med en dag hvor jeg hylgrein som en liten unge, haha. Da var jeg alene hjemme, selvfølgelig. Det er en ordentlig klisjè, men det som skulle være et smil ble liksom alltid kun en liten påklistret grimase istedet. Jeg hadde det rett og slett dritkjipt og så null lys i slutten av tunellen. I løpet av denne tiden prøvde de fleste rundt meg å hjelpe, si at det blir bedre, men det hjelper jo ikke akkurat der og da. Men det blir virkelig bedre. Jeg har en stor tro på karma; handler du positivt vil du få positiv energi i retur.

Andre eksempler på fine leveregler:

  • Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg
  • Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret
  • Se på din nabos vinning som din egen vinning, og din nabos tap som ditt eget tap

Se her ja! Eksempler fra både kristendommen, buddhismen og taoismen. Disse er kanskje ikke helt relatert til min situasjon, men de er fine å ha i bakhodet uansett. For jeg vet ikke hva galt jeg gjorde mot min neste for å ende opp i dette rotet, gjorde vel strengt tatt egentlig bare alt riktig, men det ordnet seg hvertfall til slutt og man må jo ha en nedtur for å få en opptur igjen, ikkesant?

For jeg fikk jo byttet familie. Og nå jeg får være mer med venner, jeg prater mer, jeg er i mer aktivitet. Akkurat nå er jeg så glad. SÅ glad! Det er en helt utrolig kontrast fra forrige uke - det de sier om at utveksling er en følelsesmessig berg-og-dalbane er fullstendig sant. Og selv om det har vært ordentlig dritt til tider, ville jeg ikke endret noe om jeg så kunne. Jeg har lært en hel del om meg selv, om andre, hvordan jeg reagerer i forskjellige situasjoner og hva jeg kan gjøre bedre i de neste. Jeg er blitt (mye) mer tolerant og fleksibel. Mer vennlig og mindre fremmedfiendtlig. Mer åpen. Og da kan jeg vel trygt si at dette utvekslingsåret har vært en suksess? For det var jo dette jeg ville oppnå. Jeg er ikke halvveis engang, TAKK GUUUD! Men jeg har allerede forandret meg så mye. 

Og til dere som har valgt å ikke dra på utveksling:

her bor jeg

Posted 25.11.2013 @ 13:13 2

Idag sto jeg opp klokken 6:30, noe som er KJEMPESENT i hva jeg har pleid å måtte gjøre. <33Fordeler med å bo nærme skolen<33 Helen hadde allerede stått opp og lagd frokost til meg, omelett. HerreGUD så god hun er altså. Etter frokost kjørte hun meg til skolen, der var jeg en time før jeg dro hjem igjen. Denne uken er prøveuke, så vi har kun prøver hver dag, og når vi er ferdig kan vi dra hjem fra skolen. Idag hadde vi prøver i filosofi, litteratur og historie. Dere syns kanskje det høres litt kort ut å gjøre ferdig tre prøver på én time, men det er veldig korte, multiple choice-prøver altså. Så vet dere det. Nå er jeg hjemme igjen og har skiftet til koseklær og nettopp tatt noen bilder av leiligheten jeg bor i! Den har ganske bra standard i forhold til et par av de andre hjemmene jeg har vært i, også lukter det så godt her<333 Skulle ønske det var en måte jeg kunne vise dere det på, men dagens teknologi har desverre ikke kommet så langt ennå. altså den har garantert det men den er bare ikke tilgjengelig for oss normale mennesker ennå. 

Tok ikke bilde av Helen sitt rom og bad da, det er liksom litt ute av min plass. (Kan jeg si det? eller er det liksom bare noe man kan si på engelsk? Jeg går helt i surr jeg...)

Nå skal jeg sove litt, noe som er totalt akseptert her i Brasil, her kan man nemlig sove når man vil. Dét skal jeg definitivt ta med meg hjem til Norge. hehe. Ellers så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre videre idag... Det er overskyet så jeg kan ikke dra på stranda, ei heller gå ut ved bassenget og sole meg. Og å ta buss til en venn orker jeg hvertfall ikke. DEt er slitsomt, det. Å ta buss altså. 

mitt liv som uteligger i brasil

Posted 23.11.2013 @ 23:57

Jeg vet ikke om dere kanskje skjønte det utifra det jeg skrev i det andre innlegget, men jeg trengte virkelig å bytte familie. Denne uken har vært utrolig hektisk, jeg var til og med HJEMLØS(!!) fra onsdag til i dag tidlig, med hele livet mitt i en stor bag. Da satt jeg utrolig stor pris på vennene mine og deres familier her nede, de har virkelig gjort alt de kan for å hjelpe! Første natten som hjemløs sov jeg over hos to kompiser, men etter det fikk jeg sove hos Marie. I tillegg dro venninnen min Paulina tilbake til California... Det har vært UTROLIG vanskelig for meg, fordi vi gikk i samme klasse, og var med hverandre så godt som hver dag. Hun er en av mine aller nærmeste, så at hun ikke skal være her lenger blir veldig tungt. I tillegg har jeg blitt syk - jeg går rundt med en liten influensa... Blir jo alltid syk her jeg vett=)<3 Har vært utrolig mye å takle på en gang denne uken, men nå har jeg ihvertfall fått en midlertidig familie - og jeg skulle helst sett at dette var min nye familie på heltid, fordi damen jeg bor med er så utrolig koselig! Det er kun meg og henne i leiligheten hennes, hun er i slutten av 20-årene og er lærer på universitetet her. Hun kommer fra det sørlige Brasil og snakker på en helt annen måte enn de gjør her, som gjør det litt vanskelig å forstå iblant, men det er utrolig gøy å høre en annen portugisisk dialekt! Her i leiligheten har jeg eget rom og bad, og jeg har gåavstand til både skolen min, butikken, og venninnen min Helene. 

Igår etter portugisisktimen dro jeg og et par venninner på senteret for å spise middag og bare henge, for så å dra bort til nabolaget til de fleste av de(heldige som de er bor de i luksusleiligheter i sentrum alle mann) og bare hang. Selv om vi nesten gikk oss bort var det veldig koselig å ha litt utvekslingsstudenttid, det trengs iblant. Så sov jeg over hos Julie, og måtte stå opp klokken 7(!!) i dag tidlig fordi jeg skulle bli hentet av Mirelle fra ViaMundo. Hun kjørte meg til min første vertsfamilie så jeg kunne pakke sakene mine og dra. Foreldrene var ikke hjemme, så jeg fikk bare sagt hadet til Juliane. Det ble noen tårer på meg, for vi kom virkelig godt overens og var som søstre på ordentlig, men vi har lovt hverandre å ikke miste kontakten. Så kjørte vi videre til min nye familie, Helen, jeg ble vist rundt om i huset før vi dro til Shopping Tropical for å ha lunsj. I tillegg tok hun meg til treningssenteret hennes, for jeg trenger virkelig å komme litt i form igjen... Det var litt dyrt, men VELDIG fint (hvis noen har lyst til å støtte .meg med gymmedlemskap plis skrik ut hehe). Så dro vi hjem igjen, jeg skypet med Paulina, også sov jeg et par timer. Nå er Helen ute for å kjøpe et par ting mens jeg gjør meg klar, skal nemlig med et par venner i en bursdag senere. Det jeg elsker med Sao Luís er at det skjer noe hele tiden. Hveeeer helg er det noe å gjøre!

støttekontakten min

Posted 06.11.2013 @ 02:32

Når hele familien drar ut og blir borte hele dagen uten å fortelle meg noe som helst takker jeg alle universets krefter for at jeg har denne lille karen her for å holde meg med selskap. Hadde seriøst blitt gæren om jeg hadde vært HELT alene. Men samtidig kan folk bli litt for mye. Er kanskje mer et dyremenneske enn en peopleperson, slipper å prate så mye hehe. Jepp jeg er lat. De siste dagene har jeg slitt med tilbakekommende brennkopper (jippi<333), skal heldigvis til legen imorgen og prøve å få en slutt på det. Har sikkert hatt det på og av i en måned nå, føler ikke at sykdommer blir tatt helt på alvor her... Har prøvd to forskjellige antibiotikakurer nå og ingen av de virker. Samtidig tror ikke Via Mundo på meg og sier at jeg bare skulker skolen, så det er jo bare helt perf ikkesant??=)<3 Ville heller gått på skolen 24 timer i døgnet enn å ha brannkopper, aner dere hvor stygt det egentlig er eller?? for det er virkelig ikke noe glansbilde.

Lørdag endte jeg opp med å dra på stranda sammen med Marie, fikk desverre ikke et SNEV av brunfarge engang fordi sola var teit. Etterhvert som det ble kaldt(lol 20 grader) bestemte vi oss for å dra hjem. Vi tok følge med Marcela, Kristin og et par av surferdudes'a bort til et busstopp så Marie og de andre fikk kommet seg hjem. Jeg ble hentet av Julio også dro vi til en kompis av han og så på fotball og spiste den deiligste churrascoen. Brasilianere kan biff ass, er ikke vits for nordmenn å prøve seg engang. Men med reglene jeg har måtte den norske utvekslingsstudenten, til alle de fulle menneskenes skuffelse, hjem til senga høvelig tidlig. På søndag sov jeg leeeenge og hadde egentlig en veldig lat dag. På kvelden skulle jeg og Julio egentlig se en film, men vi gadd ikke å vente så vi tuslet bare rundt på senteret som det søte paret vi er, vindusshoppet og ønsket oss ting vi sikkert aldri kommer til å ha råd til. Så kjørte vi litt rundt, stoppet en liten stund på stranda og hang, før vi til slutt endte opp et sted og spiste. Så var det innetid for meg igjen

nydelig bilde ja men altså jeg hater innlegg uten minst to bilder så da ble det dette hehe ja veldig vakkert mhmh


Posted 02.11.2013 @ 04:41 5

Ja, jeg er fortsatt i Brasil

Nei, jeg er ikke

  • død
  • på sykehus (selvom jeg har vært syk altfor ofte)
  • sendt hjem
  • misfornøyd
  • deprimert



De siste ukene har det skjedd altfor mye! Og neste uke har jeg vært her i fire måneder! Wæææ!

Det har vært så mye fram og tilbake med familien, jeg var på nippet til å bytte til og med, men bestemte meg for å prøve litt til. Dette med å bo hos en helt ny og ukjent gruppe mennesker er veldig utfordrende og rart - jeg kjenner jo ikke dem og de kjenner jo ikke meg! Derfor har det vært en del frustrasjon, sikkert mest fra min side. Og det er da jeg må si til meg selv, "Men Kesia, det er ikke alle som skjønner at du blir grinete om du blir tvunget til å spise frokost. Det er heller ikke alle som skjønner at du trenger litt frihet og stillhet fra andre iblant - spesielt om morgenen". Enkle ting som dette gjør at jeg savner hjemme en del. De hjemme vet alt om meg, alle vaner og uvaner, hvordan personlighetstrekkene mine forandrer seg utover dagen - om jeg er sulten, blir jeg utmattet og klarer ingenting. Er jeg utmattet blir jeg irritert. Er jeg glad eller oppspilt, vil jeg at alle rundt meg skal være det også, og blir skuffet om de ikke er det. Men det er noe som går seg til, får jeg håpe; har trossalt enda en god stund her igjen (heldigvis). Har så langt kun hatt to dager med hjemlengsel, og det er dager hvor jeg ikke har fått lov til å dra ut av huset. Det er veldig komplisert, fordi organisasjonene anbefaler alltid de med hjemlengsel å holde seg så mye som mulig i aktivitet og ikke sitte på rommet hele tiden. Vel, her i Brasil er det noe som heter regler. Er det et tilfelle hvor jeg av en eller annen grunn ikke får lov til å dra noe sted selv om familien er ute av huset, kjenner jeg hjemlengselen ALTFOR godt. Og da griner jeg. Mye. Aller mest har jeg grått her fordi jeg ikke vil hjem, da, så sånn sett går det jo greit.

På skolen har jeg hatt mine første prøver, og de går virkelig rett i dass. Jeg har alltid vært en elev med toppkarakterer, alltid, så litt skuffende er det å kun se 2'ere og 3'ere* på hver eneste prøve jeg får tilbake. Nå har jeg også gått glipp av en del prøver fordi jeg har vært ekstremt mye syk her. Jeg har virkelig aldri hatt så mange helseproblemer i mitt liv, som jeg har hatt her i løpet av disse fire korte månedene. Det har vært frem og tilbake til sykehus, lege, og diverse spesialister. Sinnsykt irriterende å måtte gå på antibiotika annenhver uke, nesten. HVERTFALL, har vært litt borte fra skolen i det siste og har ikke fått tatt så mange prøver.

Portugisisken derimot går bedre! Jeg og en venninne av meg, Allana, dro ut på middag sammen her om dagen, en liten reunion fordi det var så lenge siden sist. Hun kunne ikke stoppe å prate om hvor mye bedre portugisisken min har blitt! Det gjorde meg veldigveldig glad, fordi for tiden har jeg følt at jeg har stått helt stille på språkfronten. Men jeg har vel kanskje lært litt allikevel, når det var mulig for meg å tilbringe en hel kveld men en brasiliansk venninne som ikke kan engelsk.... #stolt. Men på en annen side, når jeg for eksempel skal snakke portugisisk med svigers, er det litt verre. Er sikkert noe med at hver gang jeg møter "viktige" personer her får jeg et kick av *omgdeterviktigågietgodtinntryksåplisbareværkulsnillogflott* og klarer ikke si en dritt. Men det kommer seg. hopefully

her ser vi marie demonstrere hvordan en flott brasiliansk hage ser ut

I skrivende stund sitter jeg på rommet mitt, med en halvsovende Marie nedenfor meg - hun har allerede sovet et par timer, mens jeg har rukket å både lage (HELT PERFEKTE) brigadeiros for første gang, og å hjelpe et par venner i diverse kriser gjennom Whatsapp. Forresten, er Whatsapp en greie i Norge nå? Det håper jeg egentlig, for nå kunne jeg virkelig ikke sett for meg en telefonhverdag uten det. Uansett. Juliane er ute på en fest, så jeg og Marie har rommet for oss selv, ihvertfall til vi sovner. I morgen er den en surfegreie(aka solings for de late) på stranda, som jeg gjerne skulle dratt på, men med den dumme antibiotikakuren jeg går på så er det jo ikke akkurat anbefalt å ligge og steke seg i solen 5 timer i strekk. Så da får man finne på noe annet å gjøre=))<33 I går var det Halloween og ViaMundo hadde halloweenfest, men den var jeg for lat til å dra på, så jeg endte kun opp med å halvsove på rommet til Julio istedet. lazygirlproblems ass.

*På en skala fra èn til ti....


Posted 01.10.2013 @ 21:42 1

Kan du drikke vannet i springen?
Det har jeg ikke prøvd enda, haha! Alle har en vannmaskin i huset eller drikker vann fra flaske, så tror ikke vannet her er spesielt bra. De eneste gangene jeg bruker vannet i springen er når jeg pusser tennene, vasker hendene eller tar oppvasken.

Hvordan går det med deg og kjæresten?
Det går veldig fint ♥

Er det vanskelig å bo hos en annen familie? Hvor lang tid gikk det før du følte deg helt som hjemme i huset (at det ikke føltes som om du var på besøk?)
Det er veldig utfordrende. På enkelte områder føles det fortsatt som om jeg bare er en gjest, mens på andre områder føler jeg meg akkurat som hjemme. Føler meg for eksempel (altfor) komfortabel med å gå i skapet for å finne meg mat etc.

Har du blitt vant til varmen og kimaet?
Ja! Altså, jeg svetter som en gris enkelte dager, men det gjør alle. For det er ordentlig varmt her. Men jeg tenker ikke noe særlig over at det er varmt og fint vær hver eneste dag, det er kanskje noe jeg bør sette mer pris på... Savner ikke klimaet i Norge akkurat. Nå har det begynt å bli litt kjøligere, da jeg var på stranda i 21-tiden igår var det for eksempel iskaldt (var sikkert 20 grader men for meg er det iskaldt heheh)

Hva er de største forskjellene på livet i Brasil og Norge?
Vanskelig spørsmål! Jeg tuller ikke når jeg sier at absolutt alt er annerledes her. Det jeg har opplevd som mest annerledes her er kanskje oppmerksomheten man får, forholdet mellom voksne og barn, klesstilen ikke minst!! Sliter så sinnsykt med å finne klær jeg liker her, haha. Også er maten annerledes, jeg elskerelskerelsker churrasco(brasiliansk grillmat), er liksom standard middag her.

Hvordan går det med språket? Er det et vanskelig språk å lære seg?
Jeg forstår det meste som blir sagt på facebook og kan lese enkle tekster, og jeg forstår mer eller mindre alt hvis noen prater til meg. Forstår nesten alle portugisiske poster på tumblr, hehe. Det er myyyye vanskeligere å snakke! Portugisisk er nokså vanskelig, blir hele tiden fortalt at til og med brasilianere selv synes det er et komplisert språk med mange regler og vendinger. Jeg har gode og dårlige "språkdager", noen dager suger mens andre dager kan jeg skravle som bare det.

Snakker du ofte med familie og venner hjemme?
Hele tiden! Snakker vel med mamma og pappa så godt som hver dag. Vet at det ikke akkurat er "lov", men det har ikke vært noe problem for meg i det hele tatt. 

Hva gjør du i helgene? Er de veldig strenge på alkohol?
Hva jeg gjør i helgene varierer veldig! Men det er alltid noe å gjøre. Som regel drar jeg på stranden/senteret om dagen og ut på kvelden. Explorius har, og Via Mundo har teknisk sett nulltoleranse for alkohol. Det samme gjelder vertsfamilien min. Hos oss er det såvidt tillatt at selv foreldrene tar seg en øl til middag. Så ja, de er absolutt veldig strenge på alkohol ;) Men de fleste andre vertsfamilier tilbyr utvekslingsstudentene sine det, ettersom det rett og slett er en del av kulturen her i Brasil. 

Hva synes du om Sao Luis? Er det stor og forvirrende by? Er det mye å finne på der?
Denne byen har en perfekt størrelse! Den er nokså stor og det som er forvirrende er at alle kjenner hverandre eller har en felles venn på en eller annen måte. Men det er lett å komme seg rundt omkring så lenge man har lært seg bussystemet her. Masse å finne på, elsker det!

Hvorfor valgte du akkurat Brasil?
Det var såååå tilfeldig haha, jeg ville bare lære meg et annet språk enn engelsk også hadde jeg hørt at Brasil er fettfettfett. I tillegg hadde jeg aldri vært på det Sør-Amerikanske kontinentet tidligere og jeg ville dra et sted jeg aldri hadde vært før. Vurderte å reise til et av BRIK-landene, sånn for å hjelpe meg litt karrieremessig, så jeg tenkte mye på India også. Men der hadde jeg bodd på et internat, og det var jeg ikke interessert i. Er SÅ glad for at jeg valgte Brasil herregudherregudherregud

Har du hatt ordentlig hjemlengsel enda?
Nei! Og det føles fantastisk deilig! Det varierer veldig med utvekslingsstudentene her, vet at noen har hatt det skikkelig tøft mens andre, som meg, ikke har hatt hjemlengsel i det hele tatt. Jeg har hatt det sinnsykt utfordrende og vanskelig, men har aldri hatt ordentlig hjemlengsel. 

Hva er de største forskjellene fra skolen?
At vi må bruke uniformer, at vi ikke har skolepcer(sukk), at vi ikke gjør annet enn å ta notater dagen lang. Og at vi ikke får lov til å forlate skolens område i pausen!! liksom wtf er det forno a?! hahaha

Er brasilianske gutter kjekke?
Jeppjeppjepp. hehe 

Hva tenker familien/vennene dine om Norge? Hva spør de om?
Veldigveldig lite haha, det eneste de vet er at Norge er kaldt som fy og at alt er dyrt. 

Du hart vært ett år i USA, ett år i Brasil, om du kunne reist på ett tredje utvekslingsår til ett annet land - hvor?
Kult og veldig vanskelig spørsmål! Faktisk kunne jeg kanskje tenke meg Tyskland eller Belgia. Ganske sikker på at de er undervurderte land å dra på utveklsing til! Ellers høres Sør-Afrika, England og New Zealand dødskult ut, men skal man på utveksling syns jeg det er mer verdt det om en drar et sted de ikke snakker engelsk.

Har du mye kontakt med de norske der nede?
Ikke så altfor mye, men jeg er en del med utvekslingsstudentene ja. Er mye enklere å få seg brasilianske venner her når man ikke er helt på egenhånd, når man har en liten vennegjeng fra før av liksom!

Hvordan er brasilianerne?
Lette å komme i kontakt med, mentalt litt yngre enn oss europeere, generelt en veldig happy folkegruppe. Igjen; veldig vanskelig å forklare, fordi vi er dems rake motsetninger på mange måter.

Hva du liker det bedre med Norge?
Alt er mye "renere" i Norge, sjelden man ser søppel ligge milelangs ved veikanten hjemme liksom. Liker at jeg kan drikke vann rett fra springen. Liker at vi ikke har en hushjelp eller barnepike, at vi gjør alt selv. Liker forholdet mellom foreldre og barn mye bedre i Norge (åh gud som jeg savner det). Liker skolen bedre i Norge. Men jeg liker fortsatt Brasil best. hehe

Er det mye sex, fyll og dop?
Det spørs vel hvor og hvem man henger med, men man burde definitivt passe seg haha 

Er familien din veldig overbeskyttende?
Jaaaaaaa, det er så uvant for meg. Er vant til å si til mamma, "hei, stikker på senteret, kanskje jeg overnatter hos en venninne til imorgen, vi snakkes" og det er liksom greit. Her må jeg jo nesten komme med skriftlig søknad for å få lov til å dra på stranda en liten tur

Hvordan er en normal brasiliansk dag for deg? Hva gjør du etter skolen på hverdager?
Våkner 6-6.30, tar på meg uniformen og spiser noen ganger frokost. Tar bussen rundt kl 6.50-7 og bytter buss på terminalen. Så kommer jeg meg på skolen, har en 20-minutters pause kl 10, før det er time igjen frem til 13. På mandager og onsdager blir vi enten på skolen eller spiser lunsj på senteret til kl 15 igjen for da har vi skole på ettermiddagen og. Så sitter vi der til kl 18, før vi drar hjem og da er jeg som regel helt kaputt. På tirsdager, torsdager og fredager drar jeg hjem med buss og har lunsj hjemme sammen med familien, tar en dusj og gjør egentlig ingen ting. Litt fordi jeg er sliten, mest fordi jeg ikke har fått lov til å gjøre noe som helst tidligere, haha. Men ting er litt annerledes nå så satser på at det blir litt mer action i hverdagen for meg også!

Kan du legge ut noen brasilianske sanger ungdommen der nede hører på?
Det kan jeg! Haha husker jeg hørte på et par av disse før jeg dro hit, og tenkte bare at herlighet... kommer aldri til å like denne musikken. Spesielt sertaneja(brasiliansk country)! Men når man kommer hit blir det så annerledes, kan ikke gjøre annet enn å elske det nå. Bortsett fra dette går det mye i reggae, house eller listepop.

Dro på en konsert i slutten av juli kalt Villa Mix, da spilte de bare typ. sånn musikk altså sertaneja. Det var en fiiiiin kveld 

Vil du anbefale Explorius, hvorfor/hvorfor ikke?
Etter du har reist er Explorius mer for foreldrene dine sin del, mamma er ikke fornøyd hvertfall. For oss utvekslingsstudenter går det mer på underorganisasjonen din egentlig. Det største problemet Explorius og Via Mundo har er kommunikasjon, har oppstått en del misforståelser og frustrasjon på grunn av det. La oss si det sånn at om du virkelig trenger Explorius' hjelp/støtte mens du er på utveksling, er det ikke sikkert de hjelper deg i det hele tatt. Men jeg er utrolig glad for at jeg valgte Explorius så jeg kunne komme til akkurat Sao Luis, det var vel hovedgrunnen til at jeg valgte dem og. 

Er så mye jeg lurer på om Brasil... Skolen for eksempel, er det USA system?
Det er mer likt det norske skolesystemet enn det amerikanske. Vi er i det samme klasserommet hele tiden og vi får ikke velge fag selv. Samtidig har vi veldig liten frihet til å f.eks gå et sted i pausen for å kjøpe mat etc.  

Hvordan er husene? Er det sånn som nordmennene sitt hus?
Det varierer veldigveldigveldig. For eksempel er det skikkelig trist å se på husene ved siden av kjøpesenteret fordi de er så stusselige at jeg vet ikke om de kan bli kalt hus engang. Litt typ. sånn man ser på tv om fattige land. Mens andre hus er fine, som f. eks mitt og min finske venninne sitt. Husene er lagd av mur og har sjelden mer enn én etasje, de som har to er virkelig fine/velstående. Standarden varierer veldig etter hvor i byen du bor. En venninne av meg har ikke vindusglass i huset sitt engang hahaha


Posted 19.09.2013 @ 17:44 7

Jeg får en del spørsmål i kommentarfeltet, så tenkte jeg heller kunne ta alle disse i et innlegg litt senere. Dersom det er noe dere lurer på om Brasil, det kan være hva som helst - fra organisasjonen, skolen og hjemlengsel til maten, musikken og menneskene - fyr løs! Post alle spørsmålene deres i dette innlegget, så svarer jeg så fort jeg får sjansen :)


Posted 18.09.2013 @ 02:42 1

Wow, helgen som var har vært... bengivenhetsfull! Hadde det utrolig kjipt og fantastisk gøy på samme tid. Jeg skriver aldri om det her på bloggen, men jeg har hatt en del problemer med vertsfamilien min mtp. regler. Jeg er en fri sjel og vant til å få lov til å gjøre som jeg vil, typ. frihet under ansvar, så å komme til et sted hvor jeg blir behandlet som et lite barn har vært veldig, veldig utfordrende for meg. Derfor måtte jeg denne helgen ha en pitteliten pause fra familien, og bodde hos Paulina. Noe som var veldig koselig! Fredag var hele gjengen samlet hos Via Mundo på portugisiskkurs, hvor vi bestemte oss for å ha en stor sleepover! Så da dro først jeg, finske Emmy og Paulina hjem til sistnevnte. Men så fant vi ut at vi likeså kunne dra ut og oppleve litt! Så da dro vi til fantastiske Centro Histórico som er helt utrolig på kvelds/natterstid - såå mange mennesker, musikk overalt, og alt dette i en så nydelig gammel bydel. Jeg har hatt det ganske strengt med hvor jeg får lov til å dra, så dette var min første gang der; de andre hadde allerede vært der tusen ganger, så de syntes det var veldig morsomt hvor fascinert jeg var av alt. Dette er jo normalt for de nå. "DETTE ER BRASIL," tenkte jeg. Også ble jeg litt trist fordi jeg ikke har fått muligheten til å dra dit før. Vi satte oss ved et bord i gaten og til slutt kom Julie, slovakiske Hanna og en brasiliansk kompis. Det var en utrolig fin, morsom og opplevelsesrik kveld og jeg gleder meg sååå til neste gang! 

Lørdag morgen våknet jeg senest av alle, som vanlig hehe. Emmy, Paulina, Julie og meg var klare til å ta fatt på dagen igjen, så vi tok en svipptur innom Bob's(fantastisk brasiliansk fastfood) før vi dro på stranda hvor vi møtte Lise Marcela! Der var vi stort sett hele dagen og solte oss, før vi dro for å spise på et pizzeria med verdens beste pizza senere på ettermiddagen. Så satt vi der til det ble mørkt og jeg begynte å fryse. Det er merkelig med det, jeg fryser helt sinnsykt her iblant. Om kveldene, når det egentlig er en behagelig temperatur på rundt 20 grader, fryser jeg ihjel. Må begynne å ta med med jakke overalt hvor jeg går, hva kommer til å skje med meg når jeg kommer til Norge igjen?! Orker ikke tenke på det engang. Uansett. Etter tre gigantiske pizzaer fordelt på fem skrubbsultne jenter dro Julie og Lise Marcela videre til Kristin mens vi andre ble igjen på stranda. Vi satte oss på en strandbar og diskuterte litt frem og tilbake hva vi skulle gjøre, før Julio og en venn plukket oss opp. Så da var vi stort sett med dem hele kvelden, noe som til slutt ble veldig veldig gøy. hehe. Så kjørte vi Emmy hjem, jeg sov over hos Paulina nok en natt og dagen etter, søndagen, gjorde vi ikke annet enn å se på netflix og spise. En perfekt dag, med andre ord:))) På kvelden var jeg så lat at jeg ikke orket å ta den 5 min korte bussturen hjem, så jeg bestemte meg for å sove over ennå en natt - vi går jo på samme skole og jeg hadde allerede uniformen min så det var ikke noe problem sånn sett. 

Mandag var vi på skolen frem til 10 - da fikk vi beskjed om at vi kunne gå, fordi de andre skulle ha prøver. Så da tok vi oss en spasertur ned til Bebelu (som også er en fantastisk brasiliansk fastfood-kjede) og der satt vi vel i tre timer og spiste og pratet. Selvfølgelig prøvde kassereren seg og, herregud, det er merkelig med det. Jeg er ikke noe spesielt vakker, men kun fordi jeg har lyst hår og blå øyne blir jeg helt overfalt her nede. Mange som har foreslått at jeg kan farge håret mitt mørkere, men altså hallo. Deeeet blir litt for dumt syns jeg! Så gikk vi tilbake til skolen igjen, sov i en time og hadde skole igjen fra klokken 15-18. Skole om ettermiddagen er egentlig best, jeg er hvertfall mye mer våken og virker ikke som en grinete bitch lenger. Er nemlig veldig sur om morgenen og takler ikke menneskelig kontakt særlig bra. Fint at vi starter på skolen 07.30 hver dag da, det er liksom sent i forhold til de andre skolene=)=) Så tok jeg bussen hjem og jeg og Juliane stakk på Sandubas igjen for å bli feite. GRUER meg til å gå på vekta. Har sikkert gått opp minst 5 kilo(ok nei hehe gikk nettopp på vekta og jeg har gått ned 3kg wtf??? da vet dere det folkens, nøkkelen til vektnedgang er burgere, masse burgere;)).

Og idag har jeg ikke gjort noe som helst. Kom på skolen, hadde fryktelig vondt i magen, satt i lenestolene frem til kl 10, gikk i klasserommet, de skulle tydeligvis ha en prøve=) som jeg ikke trengte å ta=) noe de fortalte meg EN OG EN HALV TIME  etter å ha sittet i klasserommet og kjedet livet av meg og sett på de andre ha prøven. Var rimelig greit pissed da, ja. Så tok jeg feil buss hjem og var ikke i huset før en time etterpå, og daaa dere. Da var jeg kaputt. Sov i tre timer, hahaha. Og nå sitter jeg på rommet, spiser litt kjeks og hører på musikk og er lat, akkurat som jeg liker det. I morgen er vi halvveis i uka allerede, det betyr at det snart er helg, og jeg gleder meg sånn!!



Posted 12.09.2013 @ 22:46 2

Herregud, VALGET! Jeg aner ikke hva jeg syns eller føler - spennende blir det iallefall! I "alle" mine år som politisk interessert har jeg vært blå, men det siste halvåret har det liksom mistet litt grepet om meg. Jeg tror ikke jeg holder med noe parti lenger. Jeg vil ha færre unødvendige avgifter, men det er fortsatt nødvendig å holde dem til et visst nivå. Jeg setter storstorstor pris på kultur og mangfold, men det er viktig å ikke glemme hva som oprinnelig var "vårt". Også er miljø viktig, da, veldig viktig faktisk. Vil heller ikke at staten skal bestemme for mye. Frihet er viktig for meg - jeg vil bestemme over mitt eget liv og min egen kropp.  Kommer nok aldri til å finne et parti jeg vil være heeeelt enig med.... hehe. Tror faktisk utvekslingen har hjulpet meg å åpne sinnet litt, jeg har for eksempel mye større forståelse for innvandreres utfordringer; ser lett hvordan og hvorfor det oppstår "ghettoer" enkelte steder. Havner i samme situasjon her nede. Veldig interessant å gå gjennom en slik forandring i tankesettet! Men uff - nok politikk for idag! La oss snakke om meg! hahaha

Forrige fredag var jeg og Paulina på skolen, hadde lunch på Subway og tok bussen til Via Mundo for vår ukentlige portugisisktime. Herregud, vi klarte å ta bussen fra et helt tilfeldig stopp og likevel komme dit vi skulle. Høres kanskje enkelt ut, men å ta bussen her er forvirrende. Ingen av de brasilianske vennene mine tar bussen - de synes det er for vanskelig. Uansett, elsker disse timene, er så herlig å møte alle de andre utvekslingsstudentene! Å se hvordan portugisiskkunnskapene står til hos andre er også utrolig gøy! Etter en time hos Via Mundo hadde jeg og Paulina et møte med skolen for å oppklare noen saker. Det er nemlig veldig vanskelig å vite hva som blir forventet av oss som utlendinger i et nytt land. Så da fikk vi oppklart litt, og ting er ikke like anspent mellom oss og lærerne, hehe. Så tok jeg bussen hjem, mens Paulina dro tilbake til Via Mundo. Hun skulle nemlig på en stor festival med de andre u.studentene som jeg ikke fikk dratt på *snufs*. Så var jeg hjemme og kjedet livet av meg, tekset et par venner og fikk heldigvis Helene på besøk etter et par timer. Vi stakk på Sanduba's for å kjøpe drittmat som er 2 sek unna(elsker å bo i en by<3<3<3) og så på film hjemme hos meg. Kooooselig!


Så våknet vi lørdag morgen, tok et par calls til venner igjen og stakk til slutt over til Kristin. Lå ved bassenget hennes hele dagen og levde livet, solte oss, pratet og hadde det såå koselig. Så ble jeg brått syk med feber og måtte hjem! Og da endte dagen relativt kjapt for meg, lå i senga med tusen tepper resten av kvelden, til jeg sovnet. Søndagen var jeg heldigvis mye bedre, jeg og kjæresten dro på en longboardkonk ved kjøpesenteret og FOR en stemning! Haha jeg digga det jeg, ass. Masse bra musikk og masse skate-surfefolk, et par av de var ordentlig flinke og! Vi kjente noen av de som var med også, så det var gøy! Der var vi stort sett hele dagen ? ble jo ikke lei. Så var det tid for premieutdeling inne på senteret, desverre ble det ingen plasseringer til de vi kjente, men morsomt var det allikevel! Etter premieutdelingen dro vi videre til et lite fastfood sted, hvor vi møtte vsøs og kjæresten hennes. Der skulle vi spise pølse, herregud, det er noe HELT annerledes her. Stapper pølsebrødet fullt med kjøtt og saus og grønnsaker, er jo helt umulig å spise! Ble mett av halve og måtte gi Julio resten, hahaha. Blitt litt småspist her, gitt. Så satt vi der og pratet (vel ehh jeg var stum og prøvde å forstå hva de sa) en stund, før kjørte Julio meg hjem. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag :))))

Så, det var oppsummeringen av en nokså normal helg i mitt brasilianske liv. Tror ikke jeg har blogget på denne måten enda? Hva syns dere isåfall, kjedelig å lese? Det er nokså mange som klikker seg innom bloggen min hver dag, men jeg hører sjelden noe fra dere! Er det noe jeg kan gjøre bedre; rene bildeinnlegg(er når jeg blogger at jeg finner ut at jeg må ta fler bilder wow), lengre/kortere innlegg, oftere(prøver så godt jeg kan!!) eller kanskje sjeldnere? Snakk med meg!!! :)

(Forresten så kan dere følg meg på instagram eller twitter hvis dere syns jeg blir aaaaltfor treig med bloggingen og. IG: @kesis_ og Twitter: @utestengt) 



Posted 03.09.2013 @ 05:34 8

Hjelpes meg, dere. Som jeg koser meg. Neste uke har jeg vært her i to måneder alt og det gjør meg kjempekjempekjempetrist fordi det betyr at jeg har mindre tid her!! Utveksling er ikke en dans på roser - man opplever kultursjokk og språkvansker og misforståelser, men herregud det er så verdt det. Det er utfordrende å dele rom med søstern, men det er noe jeg kommer til å savne noe grusomt når jeg er tilbake på rommet mitt i Norge. Det er utfordrende å bli behandlet som et lite barn igjen, men det lærer meg faktisk en ting eller to om ydmykhet. Det er utfordrende å være et sted hvor nesten ingen snakker engelsk og hvertfall ikke norsk, men det lærer meg å være tålmodig og å ikke gi opp når jeg vil bli forstått. Jeg lærer noe og vokser mentalt hver dag! 

Forrige mandag fylte jeg 17 og familien min hadde utrolig lyst til å ha en liten feiring for meg. Så den 26. hadde vi huset fullt av venner fra alle verdens kanter - utrolig koselig! Dagen etter slapp jeg å dra på skolen, for her er det visst vanlig å få fri fra skolen dagen etter bursdagen sin (hei norge, dere kan gjerne innføre samme policy. helt okei hehe). Resten av uka hadde jeg og Paulina fri fra skolen fordi klassen vår hadde så mange prøver :)))) så vi endte med å dra på stranda hver dag. En SUPER uke, med andre ord. På fredag var allting kanskje litt for supert og jeg endte opp med å knekke det ytterste leddet på min venstre ringfinger, den så heeeelt merkelig ut. Jeg latet selvfølgelig som om jeg var supertøff og nektet å dra på sykehus, men på søndag dro vi likevel. Der fikk jeg tatt røgnten og legen fikk knekket finger'n på plass igjen. ♡superdeilig♡ På kvelden dro hele familien ut på et pizzeria; en søndagstradisjon. Pizzaen her er sinnsykt god, så klager ikke. #kommertilåblifeit

Er forresten ikke solo/forever alone/en ensom ulv lenger. Fikk meg en digg brasilianer for et par uker siden og trives egentlig altfor godt med det. Jeg som liksom alltid skal være så sykt tøff og kald og aldri føle noe for noen, så skjedde det noe med meg òg, til slutt. Litt skummelt, men mest fint. Tipper mamma sitter i Norge og tenker "hva var det jeg sa", mens pappa sitter i Wisconsin klar til å banke opp fyren. Ta det med ro, kjære fine foreldrene mine, jeg har det supert og min namorado er fantastisk. hihi

Sånn ellers så kan det hende vi flytter! Vi har vært og sett på et splitter nytt hus i et avlukket område et lite stykke lenger unna byen. Lørdag kveld var hele familien på en slags innvielsesmiddag hvor vi fikk høre mer om huset og nabolaget. Er ikke heeelt sikker på hva jeg syns om det ennå. Huset og nabolaget generelt var helt nydelig, men samtidig så trives jeg veldigveldig godt med å bo et lite steinkast unna både venner, stranda og kjøpesenteret. Det nye huset er uansett fortsatt ikke ferdig, så det kan jo ta en stund før vi i det hele tatt begynner å tenke på å pakke ned sakene våre. Spennende blir det uansett!

Nå har jeg ikke mer å si. Er trøtt og aner ikke hvordan jeg skal avslutte heheh 

digger brasil, slipper alle prøver/lekser, er på stranda hele tiden, brakk fingeren, er ikke singel mer, skal kanskje flytte ☺



Posted 28.08.2013 @ 01:26


the story so far

Posted 23.08.2013 @ 05:08 3

...and she lived happily ever after 



Posted 13.08.2013 @ 21:06 4

Så nå har jeg vært her i Brasil i litt over en måned. Jeg har rukket å vært på ferie, konserter, bursdager, jeg har allerede vært gjennom min første skoledag, mine første komplikasjoner med familien, jeg har vært syk, blitt frisk igjen, jeg har sett så mye vakkert og jeg har lært så mange nye ord. Møtt fantastiske mennesker, ikke minst. På fredag var det én måned siden jeg kom hit, og det gjorde meg litt trist. Det betyr at jeg har én måned mindre i dette fantastiske landet. Jeg er så glad for at jeg valgte å reise til et såpass "utradisjonelt" land som Brasil! Etter at jeg kom hjem fra året mitt i Florida har jeg alltid sagt at USA og Norge er så forskjellige, men det er halvveis løgn. For ja, de er forskjellige, men det er ingenting i forhold til å sammenligne Brasil og Norge. To vidt forskjellige land, på godt og vondt!

Den 2. august dro jeg og familien på en ukes ferie til Fortaleza og Jericoacoara. Herregud, så fantastisk. Det var utrolig deilig å få litt ordentlig "feriefølelse" igjen, å stå opp tidlig for å dra på stranden og dra ut og spise om kveldene. Fortaleza er en nokså kjent ferieby her i Brasil, og kan minne litt om Tyrkias Alanya. I Fortaleza var vi i nesten en uke, før vi dro videre til Jericoacoara. Er det mulig. Jeg har aldri vært et sted så vakkert. Googler du Jericocoara kommer det kun opp bilder av hvite sandstrender og krystallklart vann, men byen har så mye mer å by på! Et fantastisk lite sted hvor asfalt ikke finnes og sko ikke er nødvendig. Forestill deg hvit sand i gatene, deilig reggae, og dusinvis av boder hvor strandhippiene selger sine hjemmelagde armbånd. Om jeg kunne blitt der for alltid, så ville jeg det. Heldigvis skal vi tilbake igjen i januar, og fy som jeg gleder meg.

Vi kom hjem fra paradis igjen søndag kveld, og på mandag var det tid for min første dag på skolen. Jeg går på en liten privatskole med klasser helt fra 1.-13. klasse, og det er veldig interessant å dele skole med barn helt ned i barneskolealder igjen. Jeg går i 12. klasse (2.klasse vgs) sammen med en venninne av meg, amerikanske Paulina som også er utvekslingsstudent! I tillegg går Frida, en utvekslingsstudent fra Sverige, i 13. klasse. Veldig morsomt å ha flere utvekslingsstudenter sammen med meg på skolen! Det er heller ingen fare for at vi blir en liten gruppe for oss selv, for skolen er såpass liten at hele klassen er en gjeng som henger sammen. Skoledagene varer fra 7.30-13 hver dag, med unntak av mandager og onsdager hvor vi er på skolen helt til kl 18(!!). Vi har en halvtimes pause kl 10 og på de lange dagene drar vi hjem kl 13 for lunsj, for så å komme tilbake til skolen igjen. Vi er også nødt til å ha på oss uniformer, noe jeg synes er helt greit! Er ekstremt lat om morgenen, så det er deilig å slippe å måtte finne ut av hva jeg skal ha på meg hver dag, heheh. Heldigvis kan et par av klassekameratene mine engelsk, så de hjelper meg i timen og å kommunisere med de andre elevene. Har havnet i en super klasse og det virker som om de har et veldig godt miljø, det liker jeg ♡ Forstår forresten ingenting i timene enda, så alt vi gjør er å høre på musikk, prate, tegne, tekste, sove, eller å droppe timen til fordel for å sitte i "avslappings-lounge'n" (skolen min er nemlig så fancy at den har det). Kommer til å savne den tiden her hvor vi kan skylde på språket og ikke gjøre noen ting!

Meg og Paulina første skoledag! (Er forresten iskaldt i klasserommet, så vi blir alltid nødt til å låne gensere av noen. Skulle trodd jeg som nordmann var vant til kulde, men...)

...og selv om det er DRØYT vanskelig å tilpasse seg reglene vi har her i huset, har jeg ikkenoe hjemlengsel ennå for de som skulle lure på det hahaha #utveksling


Posted 26.07.2013 @ 01:36 10

  • lunsj er det dagens største måltid og middag uteblir ofte
  • brasilianerne ELSKER kald, kald aircondition
  • planlegging/å fortelle om planer og å være i tide er oppskrytt
  • det er helt vanlig å ha med seg småsøsken når man skal henge på senteret med venner
  • du er ekkel hvis du ikke dusjer minimum to ganger daglig
  • gutta er veldig veldig frampå, noe som for det meste er positivt. hehe
  • ingen hever et bryn hvis det kommer et esel med kjerre midt i bilveien
  • mat, alkohol og tobakk er billig mens klær etc. er veldig dyrt
  • er man blond med blå øyne får man drøyt mye oppmerksomhet
  • det er ALLTID en fest eller klubb å dra på
  • familielivet er veldig sentralt og man samles flere ganger i uken
  • aldersgrenser er nedprioritert
  • brasilianske kjøpesentre er helt lik de amerikanske
  • du er rar hvis du ikke drikker svart kaffe hver morgen
  • alle har minst to par havanais-flipflops
  • det er vanlig å "holde på" med veldig mange samtidig...
  • ...men er man kjærester er det så seriøst at man nesten er som et ektepar
  • hvis du kan et ord på portugisisk, blir alle helt i ekstase og skal ha deg til å si det hele tiden


en uke?!

Posted 16.07.2013 @ 18:13 2

I dag er det tirsdag(..??) og jeg har vært her i en uke allerede! Jeg trives så SINNSYKT godt her - menneskene, været, klimaet, festene, familien... det er bare så bra. Det er juli måned, så alle har ferie her nå, noe som betyr maaaasse morooo. Forrige uke var vi masse ute og spiste, jeg fikk møtt resten av familien (som forresten er helt HERLIG), vi har vært på senteret en del ganger, fartet rundt i Centro Histórico, vært på fest, spist masse god mat ++. Jeg har allerede lært en hel del ord så kommunikasjonen med familien går litt lettere. Jeg hadde også min første portugisisktime i går! Men som vertsmor sa, jeg er nesten som et lite barn som lærer å snakke for første gang... hahaha. Jeg er hele tiden redd for at familien skal bli skikkelig irriterte på meg fordi jeg ikke kan så mye av språket enda, for vi blir jo utålmodige etter hvert alle sammen. Men så langt har det gått veldig fint, og alle er veldig tålmodige med meg! Jeg setter også utrolig stor pris på vertssøsteren min sin innsats - hun oversetter alt til meg, så jeg skal henge med i samtaler og TV-show. Elsker dette stedet og jeg elsker familien min ♥


Os 2 primeiros dias no Brasil

Posted 11.07.2013 @ 00:11 5

I dette øyeblikk sitter jeg ved spisestuebordet og slapper av etter en liten snack - juice og pizza rolls. Vi spiser så mye godt her at jeg kommer til å legge på meg 10 kg innen dette året er omme. Alle rundt meg snakker portugisisk og det begynner allerede å føles litt mer som hjemme, selv om jeg ikke aner hva de snakker om mesteparten av tiden. Det er 26 grader både inne og ute, men den enormt høye luftfuktigheten bidrar til følelsen av at det er mye varmere. 

I går ble jeg hentet på flyplassen av hele vertsfamilien - Claudio, Anizia, Juliane og Gabriela. Veldig hyggelige mennesker og jeg føler at jeg allerede nå har fått et nært forhold til begge vertssøsken. Noe av det første jeg gjorde da jeg kom "hjem" var å ta meg en dusj, noe som var VELDIG deilig etter en flytur på +/- 30 timer. Deretter dro vi en tur på kjøpesenteret, spiste litt mat, jeg fikk se butikken til vertsmor, og vi prøvde å finne ut av hvordan jeg skal få brukt mobilen min her nede. Det fant vi ikke ut, men regner med at det ordner seg en gang denne uken. Etter at vi var på kjøpesenteret dro vi en kjapp tur hjemom igjen, før vi ble hentet av vertsfar - da skulle vi på det de kaller et "supermarked" (noe som absolutt ikke er et supermarked, det er som SmartClub og WalMart x 1000). Der ble vi i rundt 2 timer, for å handle "litt" nødvendigheter og matvarer. To stappfulle handlevogner med godsaker endte det med, helt greit altså. Da vi endelig var ferdige med å handle, var det ut og spise, igjen!! Jeg hadde ikke noe særlig matlyst på grunn av jet-lag'en, så jeg sto over. Da vi satt på restauranten var jeg så trøtt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, heheh. Da vi kom hjem sloknet jeg rimelig fort, for søvn var noe jeg trengte desperat etter bare 3 timer søvn under flyturen.

I dag våknet jeg klokken 10, og spiste frokost som jeg hadde plukket ut dagen før. De andre hadde allerede stått opp og spist frokost lenge før meg, så da fikk jeg et par minutter til å samle tankene, noe som var veldig deilig. Jeg er en person som trenger litt tid for meg selv, uansett for fint jeg har det. Det blir det ikke så mye av her, så jeg nyter det mens jeg kan! Etter hvert som jeg satt og spiste kom både begge vertssøsken og vertsmor, og vi ble sittende på hver vår telefon. Jeg liker at de ikke er ALTFOR pratsomme hele tiden, det er deilig med litt "sosiale-medier-pause", heheh. Gabi er også veldig veldig glad i katter, så det ble litt YouTube-titting på "funny cats" også. Etter en stund med oppdatering av facebook og twitter, var det tid for lunsj. Lite visste jeg at alle fra jobben til vertsfar skulle spise hos oss, så jeg satt der i de daffeste klærne mine, ustelt uten sminke og håret i en topp. Awkward når jeg i tillegg ikke snakker portugisisk enda, så jeg satt der bare og lignet en utenlandsk uteligger. Men lunsjen var FANTASTISK, men etter den ufrivillige fastingen min hadde jeg ikke plass til så mye. Etter lunsj tok jeg meg en dusj igjen (man blir veldig svett her og det er meget nødvendig å dusje daglig), også var det ut og farte. Jeg og Juliane dro på et annet kjøpesenter denne gangen, Sao Luís Shopping, hvor vi prøvde å finne ut av mobilabbonementet, nok en gang. Tror det ordner seg nå! 

Etter hvert som dette innleget ble ferdig sitter jeg nå på soverommet sammen med Juliane og Gabriela, vanskelig å få skrevet et blogginnleg med en hyperaktiv 8-åring ved siden av altså!! Vi har nettopp lakket neglene våre, Juliane skal snart i bursdag. Er ikke sikker på om jeg skal være med eller ikke enda, vi får se hva som skjer!


Posted 10.07.2013 @ 22:26

I går, klokken 15 ca, sto jeg på flyplassen sammen med mamma, stemoren min Hilde, mine to brødre og de andre utvekslingsstudentene. Det var en dag med ekstremt blandede følelser, og jeg gråt vel siden klokken 5 den morgenen. Å si hadet var grusomt - som forventet - men det gikk heldigvis nogenlunde greit da vi fortsatte gjennom tax-free'en og til gaten vår. Flyreisen(e) var ikke noe annet enn kjempegøy!! Det var så morsomt å reise med en såpass herlig gjeng, og det kunne virkelig ikke blitt bedre altså. 

Min og Maries kjære venn, Karoline, som fikk sagt hadet mens hun var på jobb hehe


Posted 07.07.2013 @ 02:19

Jeg nådde bare dag 4 av 30 day challenge'n min... hehe... sorry. Men den siste tiden har blitt brukt sammen med familien, og ikke foran pcen. Jeg reiser til Brasil på mandag. Jeg har bare denne dagen - søndag, igjen i Norge... tenk på det da. Jeg har så blandede følelser; jeg går fra å være gira til kjempelei meg til glad igjen på veldig kort tid. Akkurat nå er jeg vel egentlig bare helt livredd. Har hatt et par utrolig fine dager med mamma nå, så det blir ekstra vanskelig å dra fra henne nå føler jeg. At ingen i Brasil kan noe særlig engelsk er vel min største bekymring for tiden, men jeg regner med at det går seg til. Vertsfamilien som jeg skal til kan jo heller ikke noe særlig engelsk, men de virker helt fantastiske, så det går nok fint. Og gjengen jeg reiser med ER fantastisk. Nå er vi 9 fra Norge som skal reise sammen, pluss et par fra Sverige, Danmark og Finland. Vi skal på Soft Landing Camp på torsdag hvor vi får møtt de andre utvekslingsstudentene fra hele verden. Det blir jo selvfølgelig kjempebra, men det blir så vanskelig å si hadet til livet mitt og alle i det på mandag - jeg har jo gjort det før, så jeg vet hvor ufattelig grusomt det er! Blir deilig å få det overstått, og begynne på eventyret mitt. Hvis noen har noen tips om hvordan man takler stress og eufori og depresjoner på en gang så tar jeg de i mot med åpne armer!!

(fin edit av vakreste bon iver som jeg og mamma hørte i en gate i oslo i dag)


Posted 16.06.2013 @ 16:09 7

På fredag var det endelig min tur til å få tildelt vertsfamilie! Jeg fikk en venneforespørsel natt til torsdag fra en 40-50 år gammel dame fra Sao Luis i Brasil, og jeg tror aldri hjertet mitt har slått så fort som det gjorde da. Jeg begynte å lure på om dette kanskje kunne være vertsmor, noe det viste seg å være. For på fredag fikk jeg endelig mailen fra Hanna Sofia om at jeg hadde fått vertsfamilie. Familien består av mor Anizia på 40, far Claudio på 42, Juliane på 21 og Gabriela på 8. De har en katt og en hund, og jeg skal dele rom med Juliane. Claudio eier et eget firma, og Anizia har en disneybutikk på et ganske stort og fint kjøpesenter. De bor i et hus sentralt ift. strender, shopping og kollektivtransport. Jeg skal gå på en skole som heter UIRB - Universidade Infantil Rivanda Berenice, som er en av de bedre skolene i byen. Jeg skal gå på skole fra 07:30 - 13:00, og jeg blir nødt til å ha på meg uniform. Dere aner ikke hvor glad jeg er for at jeg skal ha skoleuniform!! Skulle ønske vi hadde det i Norge og jeg, haha. Familien min snakker ikke engelsk i det hele tatt!!!, så all kommunikasjon går gjennom google translate foreløpig... Skal gjøre alt jeg kan for å lære meg språket kjappest mulig når jeg har startet språkkurset. Familien er VELDIG ivrige da, det gjør meg veldig trygg på at jeg vil trives der!! Den eneste bekymringen jeg har er at de tror jeg kan mer portugisisk enn jeg kan. Jeg kan jo bare noen få ord... Men som sagt, det går seg til! Jeg er så spent, 22 dager til jeg reiser!! Poster forresten bare bilder av skolen nå jeg, har ikke spurt v.fam om å poste bilder av de ennå...:)


Posted 08.06.2013 @ 02:03 5

I DAG ER DET FIRE USLE UKER TIL AVREISE. Det er jo faktisk helt utenkelig - jeg skjønner ikke at om en måned, kun 4 uker, så sitter jeg på flyet til Brasil. Herregud. Jeg og Marie var i Oslo for å fikse resten av visumstyret i dag, og det ordnet seg heldigvis. Har visumet i posten om 2 uker! Deilig å bli ferdig med det. På ambassaden møtte vi søte Kristin som også skal til Sao Luis! Derfra tok vi bussen til Jernbanetorget for å møte Hannah (som også skal til Brasil sammen med oss)! Vi kan vel kalle det et Brasil-treff. Så vi dro og spiste på Friday's, fikk skravlet masse, og nøt det fine Osloværet. Oslo om sommeren er noe av det beste jeg vet. Veldig morsomt å få møtt et par av de jeg skal reise med, spesielt når alle er like gira! Da jeg var innom Explorius for å hente visumgrunnlaget fortalte også Hanna Sofia, programkoordinatoren min, at det er en familie som har valgt meg som er til godkjenning...YESS!! Dette blir bra ♥

verdens fineste banner utenfor Oslo S... ♥


Posted 05.06.2013 @ 23:00 2

Herregud, så nettopp denne reklamen på tv og måtte bare legge den ut her. Vet ikke hvorfor jeg likte den så godt, men Imsdal har som regel utrolig bra reklamer som fenger meg veldig. "Unge når vi kan, voksne når vi må". Generasjon Y!


I'm Kesia. I travel, and sometimes I write about it. Sometimes I write about other things.


Follow me on Instagram
Stalk my Facebook profile