03.09.2013

Posted 03.09.2013 @ 05:34 8

Hjelpes meg, dere. Som jeg koser meg. Neste uke har jeg vært her i to måneder alt og det gjør meg kjempekjempekjempetrist fordi det betyr at jeg har mindre tid her!! Utveksling er ikke en dans på roser - man opplever kultursjokk og språkvansker og misforståelser, men herregud det er så verdt det. Det er utfordrende å dele rom med søstern, men det er noe jeg kommer til å savne noe grusomt når jeg er tilbake på rommet mitt i Norge. Det er utfordrende å bli behandlet som et lite barn igjen, men det lærer meg faktisk en ting eller to om ydmykhet. Det er utfordrende å være et sted hvor nesten ingen snakker engelsk og hvertfall ikke norsk, men det lærer meg å være tålmodig og å ikke gi opp når jeg vil bli forstått. Jeg lærer noe og vokser mentalt hver dag! 

Forrige mandag fylte jeg 17 og familien min hadde utrolig lyst til å ha en liten feiring for meg. Så den 26. hadde vi huset fullt av venner fra alle verdens kanter - utrolig koselig! Dagen etter slapp jeg å dra på skolen, for her er det visst vanlig å få fri fra skolen dagen etter bursdagen sin (hei norge, dere kan gjerne innføre samme policy. helt okei hehe). Resten av uka hadde jeg og Paulina fri fra skolen fordi klassen vår hadde så mange prøver :)))) så vi endte med å dra på stranda hver dag. En SUPER uke, med andre ord. På fredag var allting kanskje litt for supert og jeg endte opp med å knekke det ytterste leddet på min venstre ringfinger, den så heeeelt merkelig ut. Jeg latet selvfølgelig som om jeg var supertøff og nektet å dra på sykehus, men på søndag dro vi likevel. Der fikk jeg tatt røgnten og legen fikk knekket finger'n på plass igjen. ♡superdeilig♡ På kvelden dro hele familien ut på et pizzeria; en søndagstradisjon. Pizzaen her er sinnsykt god, så klager ikke. #kommertilåblifeit

Er forresten ikke solo/forever alone/en ensom ulv lenger. Fikk meg en digg brasilianer for et par uker siden og trives egentlig altfor godt med det. Jeg som liksom alltid skal være så sykt tøff og kald og aldri føle noe for noen, så skjedde det noe med meg òg, til slutt. Litt skummelt, men mest fint. Tipper mamma sitter i Norge og tenker "hva var det jeg sa", mens pappa sitter i Wisconsin klar til å banke opp fyren. Ta det med ro, kjære fine foreldrene mine, jeg har det supert og min namorado er fantastisk. hihi


Sånn ellers så kan det hende vi flytter! Vi har vært og sett på et splitter nytt hus i et avlukket område et lite stykke lenger unna byen. Lørdag kveld var hele familien på en slags innvielsesmiddag hvor vi fikk høre mer om huset og nabolaget. Er ikke heeelt sikker på hva jeg syns om det ennå. Huset og nabolaget generelt var helt nydelig, men samtidig så trives jeg veldigveldig godt med å bo et lite steinkast unna både venner, stranda og kjøpesenteret. Det nye huset er uansett fortsatt ikke ferdig, så det kan jo ta en stund før vi i det hele tatt begynner å tenke på å pakke ned sakene våre. Spennende blir det uansett!

Nå har jeg ikke mer å si. Er trøtt og aner ikke hvordan jeg skal avslutte heheh 

tl;dr
digger brasil, slipper alle prøver/lekser, er på stranda hele tiden, brakk fingeren, er ikke singel mer, skal kanskje flytte ☺

#utveksling


Cesilie

03.09.2013 kl.07:34

så herlig, godt å høre at du koser deg! :D Kos deg masse videre i oppholdet
Kes

03.09.2013 kl.15:46

Cesilie: tusen takk!! :)
Emma

03.09.2013 kl.21:40

Hei!

Høres ut som en dream come true å bo ett år i Brasil!

Hvordan er det å reise med Explorius? Er det noe som ikke er så bra?

Hvordan går det med språket?

Hvor møtte du kjæresten din?

Er brasilianerne veldig lave?

Hvordan er det å bo i Sao - Luis? Er byen for stor/liten?

Har du fått deg venner og hva gjør du sammen med dem?
Kes

03.09.2013 kl.23:29

Emma:
Det er virkelig paradis! Explorius er en super organisasjon, men jeg har ikke så altfor mye kontakt med dem mens jeg er her. Hvis du selv vurderer utveksling så anbefaler jeg deg å alltid undersøke de forskjellige underorganisasjonene! Det er nemlig dem du kommer til å ha mest kontakt med under året ditt. I mitt tilfelle er dette Via Mundo og det er en organisasjon utvekslingsstudentene her har delte meninger om. De ansatte er utrolig hyggelige og er alltid der for å prate, men det er et par ting som ikke er så bra, som f. eks. advarselssystemet deres, uten at jeg skal gå for mye inn på det :) De arrangerer aktiviteter hver uke og større turer gjennom hele året, noe de får et stort pluss i boka for!

Brasilianere snakker fort og det er ennå vanskelig å henge med i vanlige samtaler. Men om jeg møter nye mennesker går skravla som regel i ett sett, fordi vi da snakker om helt basice ting som for eksempel navn, alder, hva jeg liker å gjøre og hvordan norge og brasil er forskjellig. Men nivået på språkferdighetene mine varierer veldig fra dag til dag - i går kunne jeg for eksempel snakke om nesten hva som helst på portugisisk, mens i dag får jeg nesten ikke fram et ord.

Jeg møtte kjæresten på en konsert den første uken min her faktisk, han er vertssøsters kjærestes fetter så det var slik vi ble introdusert for hverandre. haha

Generelt sett er brasilianere nokså lave! Jeg kan stå på bussholdeplassen og føle meg som en kjempe med mine 172 cm blant alle andre, men jeg føler høyden faktisk varierer litt etter hvor man står sosialt sett? De fleste som tar bussen er ofte fattigere og er nesten allltid lavere enn meg, men på skolen eller kjøpesenteret varierer det veldig, de kan være mye høyere eller mye lavere. For eksempel er vertssøster høyere enn meg.

Å snakke om størrelsen på Sao Luis kan være litt kinkig. Teknisk sett er det en stor by med én million innbyggere, og jeg ser, møter og prater med nye mennesker hver dag. Men folk sier stadig at dette er en liten by, og at alle kjenner alle. Noe jeg så smått har begynt å merke... Det er både positivt og negativt. Det positive er at det er lettere å få seg et nettverk, når man alltid har felles venner med nye bekjente. Det negative er at folk alltid vet hva du som nordmann gjorde forrige helg, hvem du pratet med osv. Generelt sett syns jeg Sao Luis har en perfekt størrelse, det er alltid et sted noe er åpent, masse steder å spise, strender, flere kjøpesentre etc etc :)

Jeg har mange venner her, de fleste av de er utvekslingsstudenter. Rett og slett fordi vi deler de samme interessene og er på samme "nivå". Jeg og Paulina syns det er vanskelig å f. eks. bli god venn med de på skolen fordi vi føler de fleste er nokså umodne i forhold til oss. Ikke alle, men de fleste :) De aller fleste brasilianske vennene mine er 18 år eller eldre og går på andre skoler eller universitet. Vi drar ofte på stranda eller kjøpesenteret, det er også konserter her hele tiden og alltid noe slags event som skjer. Denne måneden fyller Sao Luis 401 år, så da skjer det ennå mer hele tiden. Jeg kommer til å bli helt desperat og rastløs når jeg kommer tilbake til Norge fordi det virkelig ikke skjer en dritt i forhold til her, hahaha.

Hvis det er noe mer er det bare å spørre :)
Lisa

08.09.2013 kl.10:11

Er det mange kjekke gutter i brasil?

Bruker de de samme klærne der nede?

Er det noe du IKKE kan ha på deg der, som du brukte i Norge?
Kes

08.09.2013 kl.18:23

Lisa: Jeg syns det er flere kjekke gutter her enn i Norge. Men jeg er veldig lite glad i typiske norske pappagutter, et mannfolk skal være et ordentlig mannfolk syns nå jeg. Har ikke veldig lik smak som de fleste norske jenter! Men de andre norske jentene får også stadig øye på gutter de syns er fine, så er noe for enhver smak her, hahah

Kan ha på meg det samme, her i Sao Luis er det veldig varmt så jeg bruker aldri gensere/jakker og sjelden jeans/bukser. Klærne er helt annerledes, gidder aldri å dra på shopping for jeg finner aldri noe jeg liker haha. Alt er veldig "jalla" føler jeg, alle klær skal liksom ha glitter, paljetter eller masse mønster. Angrer på at jeg ikke handlet mer klær i Norge før jeg dro hit!
Emma

09.09.2013 kl.19:46

Okei, tusen takk for svar!

Lurer på hvorfor du valgte å dra til akkurat Brasil, og om du lærer du noe på skolen? Tror du du får året godkjent i Norge?

Er det verdt det å dra til Brasil dersom du må gå året om igjen når du kommer hjem? Eller ville du heller tatt ett år i England eller USA og fått året godkjent? Jeg har veldig lyst til å dra til Brasil, men får på en måte litt dårlig samvittighet siden det blir som et "friår", som i tillegg koster mye penger. Men samtidig vet jeg at jeg vil lære så mye som jeg ikke ville lært her hjemme i Norge. Få oppleve så mye nytt, utfordre meg selv, lære portugisisk, få nye venner og bli mer åpen, tolerant og selvstendig. Har du noen gang angret på at du dro? Tenkt at du heller burde valgt et annet land? i så fall, hvilket og hvorfor?

Tror du du kommer til å få bruk for portugisisk i framtiden?
Kes

10.09.2013 kl.05:39

Emma: Liker VELDIG godt at du spør meg om dette!!!
Har gått på skolen i litt under en måned og lærer egentlig ingenting så langt, har mer enn nok med språket. De fleste her er ganske sikre på at de ikke får året sitt godkjent når vi kommer hjem igjen, inkludert meg. Planlegger å ta året om igjen. Men DET ER SÅ VERDT DET! LOVER! Nå om dagen er det utrolig vanlig å dra på utveksling til engelskspråklige land som USA, England og Australia. "Særpreget" med å ha vært utvekslingsstudent forsvinner liksom litt om du drar til et slikt land, for det er blitt så veldig vanlig. Du skiller deg mye, mye mer ut om du tar utvekslingsåret ditt i et utradisjonelt land som f eks Kina, Ecuador eller nettopp Brasil. Jeg har jo allerede bodd et år i USA fra før av og kan med hånden på hjertet si at utfordringene og kulturkræsjet der så vidt var til stede i forhold til her. Det betyr at om man velger et litt mindre populært land, går man ut av det mye sterkere, selvstendig og sikker på seg selv. Mer utbytte, med andre ord. Jeg får lyst til å si at utveksling i USA er en litt mildere form for utveksling, for du kan jo engelsk fra før av. Å dra til et ikke-engelskspråklig land er tøffing-varianten og jeg føler det er mer den ekte formen for utveksling og mer originalt. Jeg har aldri angret på at jeg dro. Aldri aldri aldri. Kommer aldri til å angre heller - dette er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Og jeg har bare vært her i to måneder ennå! Brasil er det perfekte land å være utvekslingsstudent i etter min mening, for det er så mye å gjøre, folk er lette å bli kjent med og det er vidt forskjellig fra hva vi har hjemme. Valg av vertsland var i mitt tilfelle fryktelig tilfeldig, men herregud så riktig det var!

Jeg får definitivt bruk for portugisisk i framtiden! Jeg kan jo nå reise til både Portugal og Brasil og snakke med hvem som helst, det gjør det også mye lettere for meg å forstå spansk. I tillegg kan jeg ta jobber som f.eks tolk. Brasil er også som kjent en kommende supermakt og hvis man vil ha en karriere innen business er portugisisk helt klart et språk det er nyttig å ha med seg!

Åh, nei, Emma - reis til Brasil. Please. Du vil elske det og du vil ikke angre ett sekund, det er virkelig helt fantastisk og SÅ verd det.

What's on your mind?





K. OLSEN

I'm Kes. I travel, and sometimes I write about it. Sometimes I write about other things.


Fan?

Follow me on Instagram
Stalk my Facebook profile

DESIGN AV

kvdesign.blogg.no


hits