Tô de volta

Posted 09.09.2014 @ 19:02 3

Så, ja... jeg sluttet nesten å blogge mot slutten av utvekslingsåret, men sånn går det vel, når man har mye å gjøre på kort tid. En av de siste dagene hadde Julio fikset surprisemiddag for meg med hele svigerfamilien, de er så søte alle sammen. Å dra hjem var vanskelig. Det var rart å være på flyplassen i London med norskegjengen, et siste stopp før Norge. Det var kjipt å vente på bagasjen på Gardermoen og høre alle rundt meg snakke norsk igjen. Men det var selvfølgelig utrolig koselig å se igjen venner og familie ♥ Utover kvelden satt jeg og familien med en god middag, før jeg måtte pakke, igjen. Morgenen etter var det nemlig tid for meg å dra til Wisconsin, av alle steder! Da jeg ankom Chicago O′Hare var det veldig rart og deilig på samme tid å høre amerikanere rundt meg! Jeg føler meg jo litt hjemme med amerikanerne også, etter å ha bodd i USA ett år. Pappa kom og hentet meg i sin svære pickup-truck og hele greia var så sinnsykt amerikansk. Så stoppet vi og kjøpte Arizona Ice Tea (FOR et savn) og kjørte opp til noen venner av pappa for en pre-4th of July-middag med fyrverkeri og grillmat. På fire dager gikk jeg fra ris og bønner, til rundstykker med gulost, til maiskolber og smores. Kulturkrasj deluxe.

I Wisconsin fikk jeg min egen scooter som jeg fartet rundt i byen med, trente en del, og gjorde litt småarbeid på flyplassen med vasking av helikopter og salg av helikopterturer. I tillegg fikk jeg et utrolig koselig og noe spesielt vennskap med den gladkristne nabodamen på 62. Wisconsin er en veldig undervurdert stat med flott natur og nydelig vær! Vi dro også inn til Chicago i Illinois og tok inn på hotell så vi fikk se så mye av byen som mulig. Der fikk vi også lov til å dra helt opp til United Airlines Headquarters, hvor bokstavelig talt alt av Uniteds trafikk blir styrt, noe som er ganske stort. Jeg ble helt forelsket i Chicago, men det blir jeg ærlig talt i alle byer og steder jeg besøker, hehe. Chicago er hvertfall en by å anbefale!

Etter en måned var jeg tilbake i Norge igjen - en uke før skolestart. For å være ærlig, så husker jeg lite fra den uken. Den ble nok mest brukt på å hvile ut og lade opp. Men mamma hadde fikset surprisemiddag i anledning bursdagen min, noe som var veldig veldig koselig! Jeg trodde det bare skulle bli oss i husstanden jeg, hehe. Ble litt forvirret da jeg så det satt masse kjentfolk ved et langbord. Også hadde jeg besøk av Julie som jeg ble kjent med i Brasil, noe som også var veldig fint. Også var det litt rart, å se hverandre igjen i en helt ny setting, hjemme hos meg i Norge.

Jeg var fryktelig nervøs for om utvekslingsåret mitt skulle bli godkjent som VG2, men etter mye mailing frem og tilbake, fikk jeg lov til å starte rett på VG3. Skolen i seg selv har vært grei, men det er vanskelig å komme hjem etter et år og å måtte "finne sin plass" på nytt. Jeg skal være ærlig og si at jeg føler meg veldig forandret selv om det kanskje ikke er så tydelig for andre. Dette gjør det kanskje litt ekstra vanskelig å skulle starte 'på nytt' med de samme menneskene du har kjent siden barneskolen, men det kommer seg og folk har vært veldig inkluderende. Håper det fortsetter sånn og utvikler seg videre!

Å skulle jobbe med skolearbeid har for meg blitt utrolig vanskelig etter Brasil. Jeg var nok den som så mest fram til Å LÆRE på skolen igjen, å komme seg videre faglig, men sånn har det ikke blitt. Jeg er skuffet over hvordan skolen i Norge er nokså ensformig den og; læreren står og prater og elevene tar kanskje frem PCen og skriver av. Jeg lærer ikke sånn. Jeg har ikke lært noe siden jeg startet på skolen, og føler jeg kunne brukt de 8 skoletimene hver dag på å jobbe hjemme istedet. Jeg satser på at det kanskje blir bedre med tiden, når vi kanskje kommer ennå mer i gang, så det gjelder å bare holde ut. Jeg slipper tross alt å gå VG2 om igjen, og det er min største motivasjonsfaktor dette året. At jeg kun trenger å pine meg gjennom dette utdanningssystemet litt til, før jeg er fri til å gjøre absolutt som jeg vil!

En annen liten gulrot som hjelper meg gjennom året, er at jeg i høstferien skal tilbake til Brasil! Tô de volta, gente! Da skal jeg bo hos Julio og familien hans, og jeg gleder meg så utrolig mye. Avstandsforhold er ikke bare-bare, og vi har vært fire måneder borte fra hverandre når vi ser hverandre igjen. Blir litt oppgitt når jeg hører om par som savner hverandre etter noen uker uten hverandre. Men gleden stopper ikke der dere, for Julio kommer til Norge rett før jul, og da blir han helt til februar! Gøy!


Felipe

09.09.2014 kl.21:53

Transcorrerá tudo bem nesse futuro próximo. :)
Camilla

10.09.2014 kl.20:45

Ååh, for en sommer! :-) Haha, følte meg skikkelig teit når jeg leste "så dere kan tro jeg blir oppgitt når jeg hører om kjærestepar som savner hverandre etter en uke på ferie uten hverandre." - For her har du meg som helst skal se kjæresten hver eneste dag liksom :p
Kes

11.09.2014 kl.13:00

Camilla: hahaha, men jeg var helt lik selv!! jeg måtte se han hver dag, noe annet føltes helt unaturlig! men jeg tror det kan være sunt å kjenne litt på det å savne noen, jeg tror det er først da at en skjønner hvor viktig del av hverdagen en person kan ha :)

What's on your mind?





K. OLSEN

I'm Kes. I travel, and sometimes I write about it. Sometimes I write about other things.


Fan?

Follow me on Instagram
Stalk my Facebook profile

DESIGN AV

kvdesign.blogg.no


hits