Kall meg gjerne virkelighetsfjern

Posted 22.05.2015 @ 18:01

Er du ikke trist? Er du ikke fullstendig knust over hva virkeligheten vår har blitt til? Vi har rotet oss helt bort og er på komplett feilspor. Livet skal ikke være sånn. Det er ikke regninger, vesker og lavkarbo vi skal bruke energien vår på. Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Jeg har bestemt meg for å "flytte" til Brasil etter sommeren. Siden sist jeg skrev her, har jeg vært to uker i Brasil, og Julio har vært over en måned i Norge. Han dro i slutten av februar, og det har vært hardt. Å være tilbake i Brasil i fjor høst var både surrealistisk og fantastisk. To uker har aldri gått så fort. Til tross for alle problemer Brasil har, er det der jeg føler meg lykkeligst akkurat nå, og jeg vil derfor tilbake for å kjenne mer på denne følelsen. Reflektere litt, kanskje ? hvorfor er jeg lykkeligst der, og ikke her? 

Jeg føler ikke at jeg lever dypt nok her i Norge. Det er en litt sånn skole-jobb-sove-greie. Hvem eller hva som avgjør om jeg har det slik eller ikke, er vel bare meg selv, men som den dramatikeren jeg er, blir jeg så ufattelig påvirket av miljøet rundt meg. Miljøet vi har i Norge er for det meste trygt og godt, men jeg trenger nye impulser. Alt her står stille og alle har sin plass; jeg har vansker for å finne min plass her... I Norge er dagen over så snart man er hjemme fra jobb eller skole klokken 4 på ettermiddagen. Etter lang dag er man så utslitt at man ikke orker å bruke energien på annet enn å se på tv eller bli underholdt av annen fordummende underholdning. Jeg bare spør, hvordan kan dét lede til et lykkelig liv? Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er 100% lykkelig med en sånn livsstil.

Jeg har et knippe fine sjeler rundt meg, men de fleste av mine venner har en spennende tid foran seg. Nå gjelder det å tenke først og fremst på sin egen fremtid. Tiden er inne for å forberede seg til videre utdanning, men det er ikke lett å søke seg inn når man har interesser i så mange varierende felt. Dog, viktigst av alt: jeg ønsker ikke å ta en utdannelse kun for å komme meg inn i en trygg jobb og bli et ferdig produkt av og for samfunnet. Jeg vil leve for MEG, på den måten JEG synes virker best - hva nå enn det er. Til norsktentamen til i fjor skrev jeg om nettopp dette; mennesker som jobber seg i hjel for toppkarakterer, eliteutdannelse og en høyt betalt jobb. Dette bare for å få råd til et luksuriøst hus som kan romme vakre, flinke barn og etterhvert et liv fokusert på konsum og materialisme, en livsstil preget av penger og lån, som man igjen jobber hardt for å ha råd til å betale ned på. Huset man aldri er i og barna man aldri ser - de er jo i barnehagen og blir tatt vare på av noen andre, men du jobber for å holde rotteracet i gang... Det må da finnes en dypere mening med livet enn som så? Det siste jeg vil er å ende opp som en slik flittig arbeidsmaur ribbet for tid til refleksjon. 

Tenk å være i en situasjon der en ikke er avhengig av noe system! Der du og din familie lever "off-the-grid", selvstendig og fritenkende, fritt for reklamepropaganda og annet kapitalistdritt. Jeg er så lei av at folk ikke kan tenke utenfor boksen ? ikke at jeg er noen ekspert selv, men jeg starter med selvrefleksjon og tar det derfra. Det er noe jeg ønsker å videreutvikle. For bare noen hundre år siden ble folk med 'åpenbaringer' hyllet, og idéene deres ble sett nærmere på. Får noen en åpenbaring i dag blir en latterliggjort eller fremstilt i media som konspirasjonsteoretiker eller helt virkelighetsfjern. Det ligger enn slags "vi vet allerede alt vi trenger å vite"-innstilling over det hele.

Vi må tørre å være annerledes, sier jeg.


Liv Heskestad

24.05.2015 kl.19:06

Kjære Kesia! Det tok litt tid før jeg skjønte hvem som ringte, mange lyder rundt en lærer, og forvirring ved navnet Hartmann som jeg ikke forbandt verken med deg eller din mor. Du er litt rådvill, skjønner jeg. Det forstår jeg. Det er vel alle valgene og mulighetene vi har i Norge som gjør det så fantastisk og så vanskelig. Mine foreldre, født i 1907 og 1913, hadde ikke mange valg, men mange drømmer. Vi fire barna, født fra 1940-1948 kunne velge og vrake, utdannelse, ektefelle, bosted osv. Det er ikke alltid lett å forstå andres valg, vi har valgt mye forskjellig, men respekterer hverandres valg. Jeg skal ikke være rådgiver for det gode liv, selv om jeg er fornøyd med mine valg og det

livet har gitt meg, utdannelse, barn, gode venner og kolleger, elever, naboer, bolig, bil, hytte og mange spennende reiser til andre kulturer, India, Nepal, Argentina, Bolivia, Peru,. Og selvfølgelig Roma, Paris, London, Berlin, Istanbul, Barcelona og mange byer i Spania.... Belgia også. Jeg tenker at du er en kosmopolitt. Det kan sikkert medføre rastløshet. Å komme inn på boligmarkedet i Norge er ikke lett. Men finn ut hva som er viktig for DEG. Du er sjefen i ditt liv. Hvis du ser eller synes at mange mennesker er på feil spor, vet du at du trenger ikke velge et stress og status liv. Velg det som føles godt og riktig for deg. Lykke er ikke en tilstand, men glimt i livet. Du kjenner disse glimtene oftest i Brasil, der kjæresten bor. Det skjønner jeg. Ønsker deg lykke til med dine valg i livet. Og du har mulighet til å velge flere ganger.... Vennlig hilsen Liv Heskestad

What's on your mind?





K. OLSEN

I'm Kes. I travel, and sometimes I write about it. Sometimes I write about other things.


Fan?

Follow me on Instagram
Stalk my Facebook profile

DESIGN AV

kvdesign.blogg.no


hits